Kristiansandspiken

Vi var tre fire gutter som holdt kameratskapet og leken i gang. Jentene deltok når det passet og Kåre på Langevollen var ofte med som voksen. Vi slo ball, jeppet pinne og lekte gjemme og leite opp. Kåre var mentor, og vi frydet oss når en voksen var med. Vi skimtet nok en og annen prinsesse blant jentene, men lokalt var de vel mest for terner å regne. Når våren kom, var det lett å kaste seg på sykkelen og trø turen til Lundetuna og utforske. Fantasien om prinsessa var der. Det var flott å være Repstad-gutt på vei i livet.  

Av Håkon Repstad Sr.

Mor snakket noe om Norge, om unionen med Sverige som var slutt. Et samhold som var over for femti år siden. Nå ville hun være tilstede ved jubileet i Tresse for å feire, og jeg skulle bli med. Hun lærte meg å sette pris på at vi hadde det godt, og at vi gikk mot en enda bedre fremtid.

Og dagen kom, med Søgne-ruta til byen den syvende juni 1955. Og her er mange. Vi er samlet til fest og opplever det største fyrverkeriet noen gang. Loddbøker blir fulltegnet og gevinsten - en flytur med Braaten Safe eller en barbermaskin. En moderne elektrisk, med doble skjær, kanskje til far? Så kommer den største opplevelsen. Prinsessa! Der på scenen står Kristiansandspika med to terner på hver side. De smiler og vinker. Jeg er sikker på at de ser på meg. Nesten som i fantasien på Lunde. Vi jubler og klapper sammen med alle de andre. – Verdige innslag i et vellykket 50-årsjubileum, sier mor.

Det kjedeligste var å høre på Arnulf Øverland, når han las dikt, og det gøyeste var å se på alle de forelskede som kysset.  

Mor har siden fortalt at våren 1905 var mer enn en tid for blomstrende trær og mildere dager, men en tid hvor Norge sto på startstreken til å blomstre som en selvstendig nasjon. At kong Oscar II av Sverige og Norge måtte imøtekomme Norges selvstendighetskrav, gjorde oss innbyggere stolte i eget land.

Av Arnulf Øverland

"En vårbrann"

Du vår med ljose dagar,

med bekker som syng og ler!

Du storm som kler av nakne

og reinar himlens sfær!