Flytende, feit og sunn

Jeg hadde lenge vært frempå om å gjøre matolje om til en naturlig del av husholdningen. Så hadde det blitt med lovnaden fra kjøkkensjefen - kona, for da kontrollspørsmålet kom måtte hun innrømme at det var smør hun hadde brukt i steikepanna, denne gangen også. Eller like gjerne til kakebaksten eller andre delikaterte fremsatte retter. Det gikk fortsatt på smørvarianter av forskjellige kvaliteter, noe jeg motstrebende konverserte til kjedsommelighet. Så kunne jeg innimellom oppleve hennes vilje til endring, men i praksis ble det å forholde seg til gamle vaner. Jeg innså at mine forsøk på forståelse mislyktes.  

Av Håkon Repstad sr.

Det er greit nok at smøret på Repstad i sin tid ble kinnet av fløten fra kumelka vår, og benyttet ukritisk i maten, i den grad vi hadde nok av fettstoffet, det var det kretturet og mors smørkinne som avgjorde. Var basisen i orden så produserte hun nok smør til oss alle. Siden gikk årene og lokalproduksjonen av smøret ble historie.

 I årene som fulgte strømmet blodet uhindret omkring i årene og jeg hadde liten tanke for skadelige fettavleiringer på åreveggene, noe som muliggjorde hindringer, koagulasjon og fare for blodpropp til hjernen. Men så med tiden oppsøkte jeg legen for å bli testet mot samtidens vitenskapelige uttrykte ideelle kolesterolnivå. Og idealnivået hadde endret seg med årene og utviklingen tillot regulerende medisiner for å pushe god og dårlig kolesterol.

 I tillegg ble riktig kosthold, mosjon og sunt levesett satt i sentrum for et lykkelig fremtidig liv. Jeg fulgte rådene etter beste evne. Det ble innkjøp av motiverende treningstøy, piller av forskjellige slag og et glass rødvin i ny og ne. Skadelige fettprodukter fikk større fokus. Like enkelt var det ikke å få snudd vanen til kokken hjemme. Kjøkkensjefen fortsatte i kjent stil og var ikke særlig interessert i å endre innholdet i den gode maten hun lagde - kun en sjeldent gang, om jeg uttrykkelig ba om at hun måtte ta i bruk olje i stedet for smør.

Jeg leser høyt om livsstilsholdninger, om hjerte-kar-sykdommer og til dels om tilstander som virker skremmende hvis ikke kostholdsekspertenes råd blir fulgt, og jeg bestemmer meg for å ta i bruk sterkere lut. Jeg vil gå bevisst inn for å presse kjøkkensjefen til å være lojal mot mitt syn. Hjelp til selvhjelp, tenker jeg. Få henne ut av avleggs gamle vaner og inn på nye og moderne baner. Og muligheten skulle komme henne sterkt til syne og i bevisstheten denne seneste høsten. Det er å smi mens jernet er varmt.  

Vi dro direkte til Italia, til Gardasjøen, og hadde med oss både lege og tannleger i reisefølget. Reiseleder Laila fortalte om vinranker, og massevis av fristende smaksprøver både med og uten alkohol ble oss til del. Det var også olivenlunder så langt øyet kunne se, mål etter mål og enda flere mål. Vi fikk med oss at menneskene som bodde i byen Limone, like ved, hadde gjennomsnittlig levealder på bortimot de hundre. Vi fikk høre at det sannsynlig var olivenoljen i maten som kunne være bidragsyteren til det lange livet. Det sterkeste inntrykket gjorde besøket på en olivengård, der prøvesmaking av forskjellige høyverdige matoljetyper fant sted, og det gav meg et håp om forståelse for et mulig langt og godt liv med olje i maten.

Kjøkkensjefen min lærte en god del om kvalitetsforskjeller, om bruken og om mulighetene. Så helt til slutt kunne vi i reisefølget få anledning til å kjøpe med hjem de mest ettertraktede oljesortene gården produserte. Det var flaske på flaske med olje med hjem til Norge. Til bruk i salaten. Til stekingen. Til kakebaksten. Nesten som mors smørkinning, ble varen begjærlig tatt inn i varmen og forståelsen, også for kokken min.

I den første middagen etter hjemkomst ble fiskekakene fra slakteren på Lunde stekt i kvalitetsolje fra olivengården fra 1800-tallet, La Filanda.

Lykken må være samhold. To store flasker olivenolje, en til hver med helsebringende olje står i alle fall til hennes disposisjon, om hun vil - livet ut.

Del denne siden