Hedersmannen Ejvind Larsen

Klokka nærmer seg syv og vi er begge på plass i garderoben. Vi ikler oss hver vår kjeledress og går så til stemplingsuret for å registrere fremmøte. Som ansatte på vei inn i produksjonshallen passerer vi en mengde busser, noen halvferdige, andre så vidt påbegynt. Blank aluminium, med tilhørende profiler for tak, sider og gulv er naglet sammen eller sveiset av fagfolk. Platearbeidere står ved platesaksa eller ved pressa og tilpasser knekken i plateprofilen etter nøyaktige tegninger. Det er fagfolk i kjeledress som med sin erfaring utfører bussproduksjon ved Brødrene Repstads Karosserifabrikk A/S på Lunde i Søgne – og det er arbeidsplassen for mange.  

Av: Håkon Repstad sr.

På rekke og rad står bussene under produksjon i hallen. En står på tomta – ferdig. Blank lakk reflekterer sola og bussen er komplett og klar for levering. Dagen er kommet da fabrikken skal overlevere enda en ny turbuss. Søgne-fabrikken fremstår velrennomert og med leveranser til hele landet.

Den samme fremmøterutinen som Ejvind og jeg har denne tidlige morgenen i begynnelsen på sekstitallet, har også rundt hundre andre ansatte. Arbeidere som er på vei inn i hallen for å bygge buss i arbeidsdagens ni timer. Et teknisk puslespill, styrt og planlagt ved den gangs teknikk og hjelpemidler, men som hver og en av de ansatte er med på, og har ansvar for. Noen tilhører gulvgjengen, andre takgjengen og et tredje lag arbeider med karosserisidene. Jeg er sammen med Sverre og installerer teknikk som muliggjør varme innvendig i bussen.  Ejvind derimot er sin egen sjef og spesialist. Han kan benyttes til det meste, all over, og er i utgangspunktet utdannet møbelsnekker. 

Ejvind er hyret inn fra Danmark. Karosserifabrikken i Søgne søkte etter folk, og som tjuetoåring slo han til og flyttet fra Hesselager på Fyn til Søgne, og vi to ble etter hvert arbeidskamerater med ganske stor aldersforskjell. Jeg femten og han nesten tretti. Ejvind gav av seg selv og lot sin fagdugelighet komme arbeidsgiveren sin til gode. Han ble et forbilde i produksjonen og utnyttet arbeidstimene til fulle. Han la sin ære i å finne gode løsninger for bedriften.

Så kom Solveig fra Stavanger inn i bildet. Ejvind ble fanget av kjærligheten, men fortsatte like trutt sin tjeneste for «brødrene».   

Så gikk årene. Veiene våre skiltes og den smilende vennlige dansken møter jeg kun igjen sporadisk. Det kan være på bussen mellom Søgne og Kristiansand eller kanskje utenfor en butikk på Tangvall. Det kan gå år mellom hver gang, og det er ikke Ejvind jeg tenker på når Ole, også han tidligere ansatt hos «brødrene» og genuint interessert i gamle- og historiske busser, forteller meg fra seneste veteranbusstreff i Hønefoss. Det årlige treffet til Rutebilhistorisk Forening, hvor titalls gamle busser står til utstilling for interesserte. Velholdte, blanke og ivaretatte, som museum på fire hjul. Ole viser meg årets utgave av utstillingskatalogen som er proppet med buss-bilder fra svunne år og fra forskjellige leverandører. Men det er bussen avbildet på side en i katalogen han ivrer mest for å vise. Den eldste rutebilen med lukket karosseri i Norge. En Ford T Truck produsert i 1919 med hele tjueto hestekrefter og som kom til Bergen året etter. Og hvem andre enn Ejvind er det som har stått for restaureringen av «ny utgave». På oppdrag fra eier og via Brødrene Repstads Karosserifabrikk A/S gikk Ejvind i gang med å bygge nytt karosseri og ny innredning i 1986. Det er sitteplass til tolv og inngangen er bak. Ejvinds verk er ivaretatt. Bussen er blitt lik opprinnelsen og har fått registreringsnummer R-200. Ejvind så mulighetene og spesialbestillingen ble ferdigstilt noen få år før «brødrene» avviklet sin produksjon i 1990. Med heder og ære vises 1919 modellen frem til interesserte og leies ut ved spesielle anledninger.   

Det er med beundring Ole og jeg husker tilbake på dansken, fagmannen, badmintonspilleren. Ejvind er nå pensjonist og bor fortsatt i Søgne sammen med sin Solveig. Siden den gang har John F Kennedy`s mantra slått til for fullt; kravet til endring, til forandring, og så også innen rutebilproduksjonen. Det er ikke lenger bussproduksjon i Norge. Kompleksiteten, konkurransen og økonomiens krav har gjort det praktisk umulig å overleve. Men historien lever. Bussproduksjonen og kvaliteten fra Brødrene Repstads Karosserifabrikk A/S i Søgne lever. Rutebilhistorisk Forenings mål er å fremme interessen og forståelsen for bussen som et teknisk kulturminne og dens samfunnsmessige betydning i Norge. Ejvinds bidrag lever med inn i historien. Han var med å la til rette. Takk!

Del denne siden