Overflodspolen

Jeg står to etasjer over vareleveringen til butikken og betrakter. Søppelbilen kommer ryggende mot bygningen. Helt inntil. Den svære tomme trunken med tilhørende søppelpresse, gaper grådig etter påfyll. Det er plass til mengder av avfall for destruering.

Av Håkon Repstad sr.

Hydrauliske krefter hjelper til ombord. Kverna er klar til å svelge unna grønt og frukt som nærmer seg best før dato, eller varer som er blitt skrukkete på overflaten. Ubrukelig mat. Det er «vakt-skifte» av grønt og frukt i butikkens frukttorg. Ukedagen er kommet og seremonien finner sted ved butikkens nordpol, det skyggefulle stedet de fleste ikke kan se. Så, med åpent svelg sluker pressa innholdet fra første fylling. En dunk med bananer, så enda en til, mens dunken med epler og pærer står klar. Flere hjelpere strømmer til med kasseroller mellom seg, før teknikken overtar og løfter fulle dunker helt inn i gapet, der svelget har besvær med å holde unna. Hydraulikkens jammerlyd skjærer i ørene mens saftspruten står, stappfull av kalorier og friske livsviktige ubrukelige vitaminer.    

Alt er annerledes ved sydpolen der butikkens inngangsparti er. Der sola varmer og velstanden promoteres. Vennlige plakater som ønsker velkommen inn til ditto gode tilbud. Her står også han eller henne med den tomme koppen, eller et blad for salg. Fattigfolket. Folk som forstyrrer oss pondusautoriteter, folk som er på laveste trinn i rang og betydning, slik vi ser det i vår subjektive higen. Det er ved sydpolen fattigfolkene jages. Gang på gang. Det er mennesker som vi rikinger har vanskeligheter med å møte blikket til og ha forståelse for, men som kun håper på et bidrag eller et smil om så, til hjelp for seg og sine. Kanskje en familiefar med ansvar for mange munner å mette. De utsettes for bortvisning, uverdig tiltale uka gjennom, besørget av en ledelse med selvpålagt verdighet. Underforstått: Vi vil ikke se deg! Kom deg vekk! Fattigfolket passer ikke inn hverken ved sydpolen, nordpolen eller ved overflodspolen.

Nordpolen og sydpolen. To motpoler, begge med islagte flak og sprekker, som tillater at lite varme slipper gjennom til trengende. Et paradoks. Så nærme nordpolen, men samtidig så langt fra, der hvor det veller av vitaminer og kalorier. Velstand som er skjult, der ikke-tjenlige matvarer helles i trunken på søppelbilen. Fattigfolket oppholder seg ved feil pol forstås. Det er ved nordpolen man beviselig kunnet boltret seg.   

Ved nordpolen er trunken blitt full og søppelbilen kjører bort. Nesten samtidig kommer to store vogntog og overtar plassen. Begge rygger inntil. Lemmene åpnes og trucken tas i bruk. Store paller med nye frukter kommer til syne, som ved teknikkens hjelp hentes og senkes og kjøres til butikkens frukttorg, hvor plassen er ledig. Delikatesser. Igjen skinner frukttorget med farger i gult, grønt og rødt. En nytelse for øyet og velgjørende for en sulten mage. Det bugner atter i frukthjørnet med siste nytt, og helt ferskt.

På veien går siste reisen for den ubrukelige maten. Nordpolens elektromagnetiske kraftlinjer frastøter seg det gamle, det som ikke lenger er tjenlig. Motsatt er det ved sydpolen, der kraftlinjene samler og tiltrekker. Der lysende skilt varsler – Kom her! Kom her! Forsyn deg av markens grøde!

 Fædrelandsvennen skriver:

Coop extra på Tangvall er i ferd med å inngå en avtale med en bonde, slik at frukt og grønt i framtiden kan gå til dyrefôr fremfor å bli kastet. 

Her kastes fullt spiselige matvarer

Håkon Repstad reagerer på at det kastes store mengder frukt og grønt fra dagligvarebutikkene. Bildet tok han fra leiligheten sin som ligger like over Coop Extra på Tangvall.

TORBJØRN WITZØE

 CHRISTINA ØSTTVEIT

OPPDATERT: 20.DES.2016 22:13

PUBLISERT: 20.DES.2016 22:10

SØGNE: – Det er vondt å se så at så mye fullt ut brukbar mat blir kastet, sier Håkon Repstad sr. som har tatt bildet av maten som ble kastet.

Butikksjef Håkon Francke i Coop Extra Tangvall sier de gjør alt de kan for å redusere matsvinnet til et absolutt minimum. Det handler både om økonomi, etikk og miljø.

– Vi arbeider for å få en avtale med en lokal bonde, slik at frukt og grønt som ikke kundene kjøper kan benyttes som dyrefôr, sier han.

Håkon Repstad sr.

Kaster 355.000 tonn i året

I følge rapporten «Matsvinn i Norge 2010–2015» utarbeidet av Østfordforskning, var det totale matsvinnet i Norge i fjor på 355.000 tonn.

Av maten som ble kastet stod forbrukerne for 61 prosent, matindustrien 21 prosent, dagligvarehandelen 17 prosent og grossistene 1 prosent.

– Som nabo til en dagligvarebutikk ser jeg kontrasten når det ved inngangsdøren sitter tiggere med pappkrus, mens det fra lasterampen på baksiden rulles ut fullt brukbare matvarer for destruering, sier Håkon Repstad.

Bussjåføren har skrevet et leserinnlegg i Fædrelandsvennen, der han deler sine tanker omkring dette.

FAKTA: STORT MATSVINN

Coop Extra Tangvall er en av dagligvareforretningene som har iverksatt flere tiltak for å unngå å kaste så mye mat.

– Vi har et eget torg i butikken, der varer som nærmer seg holdbarhetsdato er priset ned med 40 prosent. Her kan kunder få fullt ut brukbare varer til en rimelig pris, samt bidra til at mindre mat blir kastet. Butikker har verken lov til å selge eller gi bort varer som har har nådd siste forbruksdato, men uåpnet og avkjølte varer er som regel like gode, sier Francke.

To ganger i uka henter Frikirka slike varer for utdeling til trengende. Manglende kjølekapasitet gjør at de ikke kan ta hånd om så mye av frukten og grønnsakene.

Butikksjef Haakon Francke i Coop Extra Tangvall viser fram varer som nærmer seg utgått dato. Disse er plassert i egen kjøledisk og er priset ned med 40 prosent.

 Torbjørn Witzøe

Bidrar til 300.000 måltider

I tillegg til å prise ned varer med kort holdbarhet til halv pris, har Kiwi en avtale om å gi overskuddsmat med kort holdbarhet til Kirkens Bymisjon og flere andre organisasjoner. Avtalen bidrar til at Bymisjonen årlig kan servere 300.000 måltider over hele landet.

– Vi lanserte i 2014 kampanjen «Kjøp én - betal for én» som en motvekt til kampanjene som får kundene til å kjøpe mer en de trenger for å få kvantumsrabatt. Tilsvarende lanserte vi mindre brød til lave priser. Mange kunder ønsker ferskt brød hver dag, men klarer ikke spise opp et stort brød, sier kommunikasjonssjef Kristine Arvin i Kiwi som har 42 butikker på Sørlandet.

Halvparten av maten kastes feil

Kiwi var ellers tidlig ute med å innføre et system for automatisk varebestilling for å tilpasse innkjøp til forventet salg på bestemte ukedager, høytider og årstider.

– Vi henter mat fem ganger i uka på Kiwi Elvegata, noe som bidrar til at vi kan servere gode og sunne måltider både på Bymisjonens kafé på Fiskebrygga, Babettes Hus og Portalen, sier virksomhetsleder Marit Skjærli i Kirkens Bymisjon.

Det er først og fremst meieriprodukter og ferskvarer som Kiwi-butikken i Elvegata gir bort til Kirkens Bymisjon.

Butikksjef Johnny Salvesen synes det er flott å kunne bidra, og er trygg på at Kirkens Bymisjon utnytter varene på en god måte.

 Reidar Kollstad

Restekjærlighet

Spar har gjennom prosjektet Restekjærlighet i løpet av ett år redusert kjedens samlede matsvinn med nesten 90 tonn. Prosjektleder Espen Andersskog sier det er viktig for dem å presisere overfor kunden at kvaliteten på varer som prises ned et par dager før «best før» er like god, og at redusert pris kun er en kompensasjon for kort holdbarhet.

Nullvisjon for å kaste mat

Regiondirektør Kay Arne Rakstang Nedrejord i Coop Sørvest sier at hele dagligvarebransjen arbeider aktivt for å redusere matsvinn, og at butikkene i dag kaster betydelig mindre matvarer enn tidligere.

– Vi har nullvisjon for kasting av mat, og arbeider for å utnytte varer som ikke blir solgt til andre formål. I tillegg til å sette ned pris eller gi bort varer som nærmer seg holdbarhetsdato, kan utgåtte varer brukes til dyrefôr eller produksjon av biogass, sier Nedrejord.

Mat til apekatter

OBS på Sørlandssenteret har en avtale med Dyreparken, som tre ganger i uka henter frukt og grønnsaker som ikke har god nok kvalitet for de handlende. Dagligvaresjef Roald Hamre er glad for at de hver uke slipper å kaste 3-400 kilo med frukt og grønnsaker, noe butikken også sparer penger på ved at de slipper å levere dette til gjenvinning eller avfallsforbrenning.

Her er matavfall fra husholdninger mellomlagret ved Returkraft sitt anlegg på Langemyr, før det kjøres videre til Støleheia for kompostering.

 Kollstad, Reidar

Mat blir til jord

Støleheia avfallsanlegg tar årlig i mot tonnevis med matvarer som ikke blir spist eller utnyttes til dyrefôr. Matavfallet kommer både fra husholdninger fra brun dunk, og fra dagligvareforretninger og restauranter og storkjøkken.

– Hos oss blir matavfall kompostert til førsteklasses matjord. I motsetning til ved forbrenning, blir næringssaltene ved kompostering tatt vare på, sier avdelingsleder gjenvinning og behandling Britt G. Iversen.

I fjor ble det kompostert 6440 tonn husholdningsavfall ved Støleheia, noe som utgjorde 54 kilo per innbygger i Avfall Sørs fire eierkommuner som er Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla.  

– Utfra mengden matavfall som vi mottar til kompostering, kan det se ut som om kampanjene for å redusere matsvinnet fungerer. Selv om både private og næringslivet jevnt over er flinke til å sortere avfall, vet vi imidlertid at det fremdeles er en del matavfall havner i restavfall og går til forbrenning, sier Britt G. Iversen.

Tre på gata om matkasting

1. I fjor var det totale matsvinnet i Norge på 350.000 tonn. Hva tenker du om at det kastes så mye mat?

Eirin Johansen.

 Christina Østtveit

2. En av hovedårsakene til dette er at varen er utgått på dato. Hva slags forhold har du til «best-før-dato»?

Eirin Johansen:

1. Det høres enormt mye ut. Mye av dette kommer kanskje fra hoteller og butikker, men det også i det private kastes det mye.

2. Når jeg i butikken, prøver jeg å se etter de varene som er satt ned på grunn av datoen. Mange butikker har hyller med datovarer som settes ned til halvpris.

Live Embla Bjerga:

Live Embla Bjerga.

 Christina Østtveit

1. Det er veldig dumt at det kastes så mye mat. Hvorfor kan ikke maten bli gitt videre til de som virkelig trenger den? I flere land har mange butikker avtaler om å gi maten til ulike organisasjoner. Dette gjøres vel noen steder i Norge, men det burde bli flere slike tiltak.

2. Som student tror jeg man er mer bevisst på dette. Jeg fryser ned mye av maten jeg kjøper. Jeg kaster ikke mat som har ligget i kjøleskapet et #par dager for mye, dersom den lukter greit.

Ingrid Skjefrås:

Ingrid Skjefrås.

 Christina Østtveit

1. Det er galskap, og mye av denne maten burde blitt gitt til de som trenger den. Jeg har hørt om noen tilfeller der folk har blitt syke av mat de har fått utdelt, så jeg kan skjønne at noen er litt skeptiske til slikt.

2. Jeg er ikke så nøye på dette med dato. Hvis maten ser fin ut og lukter bra, så går det jo helt fint å spise den.

Del denne siden