Tårevåt

– Vil du danse? Jeg spør høflig, men er samtidig i forsvarsposisjon. Selvtilliten er på bristepunktet, trygghet mangelvare, beskjedenhet ødeleggende, det ytre selvbildet frafallende og erfaring mangelfull. Den interne kampen om et selvsikkert ytre, er på sviktende grunn. Jeg tar allikevel turen over dansegulvet. Jeg har sett meg ut dama som jeg tør å be opp, men for så å bli målt fra toppen og ned. Jeg oppfatter så vidt et – nei takk! Det nedverdigende forsmedelige øyeblikket snører seg umiddelbart rundt meg, som et slør – nei takk! Ekkoet henger over meg i det jeg tar helomvending og går tilbake til stolen jeg kom fra. Det store hullet i dansegulvet mangler på returen. Fra å ha blitt oppstemt av rytmiske toner, til en selvutslettende tilbaketur – en mann på vikende front over dansegulvet, mens melodien nå mangler alt jeg så voldsomt hadde tent på. Nei takk!.....

Årene går. Håret har grånet, panna vises over pannebåndet, rynker skjemmer, men samtidig – et kosmetisk overskuddsmarked med kremer, spray og plast. Et håpets marked med tilbud om å pynte selvbildet. Selv for menn.

Dagen er kommet for den årlige festen for ansatte. En arbeidsplass for meg og for mange, unge og eldre, kvinner og menn. Jeg griper anledningen, det ubrukte gavekortet fra kona, med gyldighet et helt år. «Natalies hud- og massasjesalong». Ansiktsbehandling og nakkemassasje, står det på verdikupongen. Velkommen til oss, med fet skrift i gylne bokstaver på rød bunn. Tilbud om påfyll av selvtillit, slik jeg takksalig sier til henne hjemme, før jeg drar. Jeg blir mottatt som herremann med beskjed om å nyte, puste med magen, la hender få stryke og trykke på panne og kinn. Jeg opplever kremer for rens og for fukt. – Virkestoffer du bør tåle, sier hun i det jeg signerer, Ikke allergisk. – Skånsomme og fuktighetsbevarende ansiktskremer, sier hun. En opplevelse i horisontal stilling, med lunkne kluter og dampende vann. I all takknemlighet, en oppladning til festen. – Nyt kvelden, er beskjeden. Jeg kan forlate salongen ferdigbehandlet, med løftet selvfølelse og visshet om å være faglig dandert av beste kvalitet.

På med hvitskjorte, slips, dress og blankpussa sko. Så i buss på tur med kolleger, i stemning og forventning om at dette blir bra, men øynene svir og det brenner i huden. På festen er maten et høydepunkt, buffeten innholdsrik og vinen velsmakende. Terningkast seks. Direktøren holder hovedtalen, takker for innsatsen og håper på enda et nytt godt år. Entusiastiske klappsalver følger, mens ansatte utbringer sin skål, i takknemlighet. Dansegulvet ryddes og vokalisten rigger. Rune Rudbergs, Ut mot havet, følger.

Alle vi danseglade forlater bordene, byr opp og inntar parketten, men i tåreflommen innser jeg at «Natalies hud- og massasjesalong» har ødelagt kvelden. Jeg tvinges til å sette meg. Og så etter litt:

– Vil du danse? En kvinnelig kollega står like ved meg.

– Nei takk!

Like etter ser jeg ryggen hennes … på vei bort … og inn i mengden.  

Del denne siden