Liten i nattemørket

Det er sent denne kvelden. Jeg tenker på hvor fort sommeren har gått og hvilken flott årstid som kommer i møte. Klar høstluft og vakkert fargespill er vanskelig å beskrive. Alle årene i livet mitt bidrar til å vite omtrent hva som kommer, om alt blir som det pleier. Sinnsstemningen og følelsene her på verandaen, like oppunder søgnehimmelen, med milliarder av kloder og stjerner, varierer. Kanskje er det viten om asteroiden, som i rasende fart passerte forbi oss nylig, som fasinerer mest. Lavere enn noen gang og kun 295 mil over oss.

Av Håkon Repstad sr.

Jeg speider sydover mot Nygårdsheia og lytter samtidig til stillheten, som av og til brytes av korte innslag av motorstøy fra sentrum på Tangvall eller fra europaveien. Like foran meg, ikke langt unna Søgne omsorgssenter, ser jeg Tangvall Park. Boligblokka, med syv etasjer og butikk. Femtiseks boenheter som snart står klar til å fylles med nye mennesker, fra nord og syd, og som har klart å bestemme seg for å flytte. Noe som nok ikke har vært helt enkelt for mange. Det blir en samling mennesker med ulike vaner og erfaring, som nå må reorganisere seg og leve hverdagen nært og tett med andre. Gjerne også med færre kvadratmeter å svinge seg på. Det kan kanskje bli utfordrende nok for noen, personligheter med sterke meninger, og som må la seg regjere av et valgt styre som tar ansvar for det meste. Det er da den balanserte intimiteten og den avpassende sosiale vennligheten er viktig. Men det kommer nok helt sikkert til å gå bra.

For, fra verandaen, eller fra kloden vår som sådan, kan alle løfte blikket mot nattehimmelen og betrakte det majestetiske, også planeten Mars når den kommer til syne over horisonten. Langt borte, 400 millioner kilometer kanskje, men den viser seg av og til i sin prakt. Den bør være til felles glede for oss alle på verandaene omkring. Så vet vi at det finnes milliarder av andre kloder, også noen store sorte hull som representerer enorme energier, hvor ingenting, selv ikke lyset slipper unna gravitasjonen. Kunnskapen om den «andre siden» kan de fleste lite og ingenting om. Jeg vet i hvert fall ikke. Jeg ser i min menneskelighet hvor liten jeg er i alt dette. Håndboka kan hende gir meg det beste svaret, men teksten i Bibelen er også vanskelig å forstå. Da er det best å bare tro. Eller la være å tro. I hvert fall er det interessant når det guddommelige blir fremsnakket, eller når bedrevitere mener seg kvalifisert til å vite best. Da heller jeg mest til de som mener å tro at en «intelligent designer» står bak.

Når det er sagt er det å bo i Kristiansand fabelaktig greit. Alle har vi ulike behov og alle er vi forskjellige, men med ærbødighet og blikk for hverandre, så er vel det fellesnevneren for felles beste. Kanskje kan det å lytte til Jan Teigens «Slå ring», gi en fin opplevelse, og da har jeg liten grunn til å føle meg alene her i mørket, men liten i forhold til himmelhvelvet – det er jeg.

Del denne siden