Duggvåt lykke

Dagen kom, og bilen vi har leid skal Syvert kjøre. Han har bestått testen hos bilsakkyndige i Mandal, og bærer stolt beviset i lommeboka. Verden har åpnet seg for oss. Nye muligheter på fire hjul i stedet for på to. Syvert er nitten, nyutdannet agronom og ansatt i Agder skogeierlag. Jeg så vidt fylt atten i 1963, og arbeider hos Brødrene Repstads Karosserifabrikk på Lunde, der jeg begynte som femtenåring. I fantasien ligger det nå foran oss nye muligheter og nye opplevelser. Sjansen burde være stor ved at to unge menn, med utleiebil, skal lykkes ordentlig i kjærlighetslivet.  

Av Håkon Repstad sr.

Moped-erfaring fra tidligere år var solid for oss begge. På hver vår sekstenårsdag hadde vi kjøpt ny. Saldoen i postsparebanken min hadde steget i takt med ukelønnen i grå papirpose. Hele det første arbeidsåret, med kr 1.51 per time. Syvert hadde sørget for sin inntekt via gårdsarbeid hjemme på Birkeland i Øyslebø.

Og han var bestemt. Han valgte å beholde mopeden helt frem til sitt første bilkjøp, mens jeg lot meg friste av motorsykkelen til Stanley. På attenårsdagen kunne jeg begynne å kjøre den sorte, blanke Jawaen. Trehundre-og-femti-kubikkeren ga økte muligheter for enda mer spenning på to hjul, og ei høyskolejente fra Horten bet på – ei kort tid.  

Den høsten i 1963 var jentene vel så vakre som i dag. Det ble å prøve seg frem med bakteppe om å være avholdende og tålmodig, helt frem til et eventuelt bryllup. Dermed ble det prøving og feiling hver for oss to kamerater en tid – den sommeren og høsten.

Men så. Frisk høstluft og energi til overs. Jaktinstinktet var sterkt og nye territorier undersøkt. Velkjente nærområder på tohjulerne ble utvidet til andre kommuner, for deretter igjen å havne tilbake til lokalmiljøet. Men fortsatt var det kjølig på jakt med tohjuler og reduserte muligheter i forhold til hva en firehjuling med sofaseter og kupevarme ville gi.

Det var en slik taktisk varm tanke Syvert og jeg gikk med da vi så inviterte to venninner med på biltur, opprinnelig fra Greipstad.

Syvert gikk umiddelbart til bestilling av Ford Angliaen til Otto Jacobsen bilutleie i Søgne – og avtalte leie for et helt døgn. Vi ønsket å vise damene rundt i distriktet, og ha god tid under et varmere klima enn hva vi var vant til.

Og Syvert kjørte bilen trygt ut i verden med jentene i baksetet. Via Brennåsen til Tronstad på fylkesvei 303, og videre til Høyevatnet og Skogtun. Der bestemte vi oss for den første pausen, og plassbytte i bilen ble naturlig.

Så! Med motoren på tomgang, varmeapparatvifta på middels turtall og en god halvtime til disposisjon, skulle det være tilstrekkelig tid for håpet og fantasien.  Og dugget festet seg til vindusrutene og etter hvert rant små dråper fra oven og ned. Det var et teppe av stillhet bredt over oss alle fire – og pausen varte ved, lenger en tenkt.

Dagen etter leverte Syvert bilen. Han betalte, og vi var begge strålende fornøyde. 

Del denne siden