Skrevet av: Agder kollektivtrafikk

- De beste årene i livet

Bussjåførene Håkon Repstad sr. og Birger Jørgensen har nettopp fylt 75 år, og har dermed parkert bussene hos Boreal på Dalane for siste gang.

- Jeg har gledet meg hver dag til å gå på jobb, og jeg kan ikke tenke meg noe flottere enn grytidlige morgener da jeg hadde hentet bussen på anlegget og rullet videre ut i traséen jeg skulle kjøre. Der stod det folk og ventet på meg, som jeg skulle transportere hit og dit. Det var en fantastisk følelse, sier Håkon Repstad sr., som har jobbet som bussjåfør de siste 21 årene.

Helt siden han var liten og kjørte buss rundt i sandkassa, har han hatt en liten drøm om å kjøre buss. Men det var ikke før han var langt ut i arbeidslivet, og hadde jobbet 29 år i bilbransjen, at det ble en realitet. Som godt voksen fant han ut at tiden var kommet. Han ville begynne som bussjåfør.

- Jeg hadde jobbet som mekaniker hele mitt yrkesaktive liv, og ønsket å gjøre noe annet. Det har jeg aldri angret på, og jeg har hatt en ufattelig trivelig jobb de siste 21 årene. Det har kanskje vært de beste årene i livet mitt, sier Repstad sr.

Sammen med venn og kollega gjennom mange år, Birger Jørgensen, kan han se tilbake på en lang og givende karriere som bussjåfør.

-Ja, selv om vi måtte stå opp midt på natta, har jeg alltid gledet meg hver eneste dag til å gå på jobb. Det er så utrolig mange hyggelige passasjerer. Vi prøver alltid å gjøre turen mest mulig behagelig for passasjerene, jevn kjøring uten for mye rykking. Da er det er ingenting som er så hyggelig som når passasjerene takker for en fin tur og viser at de setter pris på oss og jobben vi gjør, legger Jørgensen til.

Når man tilbringer så mye tid på veien og møter så mange ulike mennesker hver dag, er det ikke til å legge skjul på at det blir noen festlige historier etter hvert. Disse blir som oftest delt over en kaffekopp på pauserommet, hvor praten og latteren blant sjåførene sitter løst. De er enige om at det er et veldig godt miljø blant sjåførene. Håkon har til og med skrevet en bok om bussjåførenes mange besværligheter.

På spørsmål om de har en historie hver de husker spesielt godt, høres det latter fra de begge to.

- Bare si det, Håkon, ler Birger.

-Neei, den er så lang…

-Ja, men den er fryktelig god!

-Ok, da. Det er en søndag, og jeg kjører buss mellom Kristiansand og Vennesla. Da jeg var ferdig med skiftet mitt var det en ny sjåfør som skulle overta bussen på rutebilstasjonen. Vanligvis foregikk det byttet ute på Rige. Da jeg kjører siste turen inn til byen, kjører jeg av gammel vane ut til Rige og parkerer der. Så sier en kollega av meg: Vil du sitte på til Brennåsen?

- Ja, veldig fint, svarer jeg. Jeg sitter gjerne på til Brennåsen, så kan jeg ta bussen derifra til Søgne. Da jeg kom dit var det et par minutter til bussen skulle komme. Men jeg ventet og ventet, det gikk et kvarter, tjue minutter. Jeg ble litt fyrt, hvordan kan bussen være forsinket på en søndag? Da den endelig kommer, er det kollegaen min, Alex som er sjåfør. Han smiler med sine hvite tenner, i sterk kontrast til den mørke huden. Han åpner døren, og sier:

- Beklager, Håkon. Bussen skulle selvsagt ha vært her for lenge siden, men forrige sjåfør hadde parkert den på feil sted, slik at jeg måtte tilkalle driftsansvarlig og be de komme med en ny buss.

Jeg holdt på å gå i bakken. Da var det min egen feil som hadde parkert på Rige i stedet for på rutebilstasjonen!

Begge ler. De har stort sett bare positive minner. Skolebusskjøring troner blant favorittene, og de har mang en gang hjulpet barna med lekser og hørt på historiene deres. Birger har til og med laget julekort og skrevet en julesang til elever i Søgne, som kom på bussen i nisseluer. Det er minner som sitter. Gode minner for sjåføren, gode minner for elvene. Fra kanskje de beste årene i livet.

Fagarbeider 

Min mening var og er at personer med fagbrev fra annet yrke, bør tilkomme lønnsfordel uavhengig av ansiennitet, om man tiltrer nytt yrke. Jeg tenker her i persontransportbransjen. Fagarbeidere i bransjen skal selvsagt være lønnsledere.

For tid tilbake ble det igangsatt en del skriverier og samtaler om ovennevnte. Det var liten forståelse å møte på lokalt tillitsmannsnivå. 

Av Håkon Repstad

Det var da jeg bestemte meg. Jeg ville på min måte utløse fagbrev i Yrkessjåførfaget, dette selv om jeg ikke kvalifiserte til å utløse samme «fagbrevet» innen godstransport. Fagbrev i Yrkessjåførfaget har tradisjonelt dekket begge hovedområdene, persontransport og godstransport. Som bussfører og ansatt i Nettbuss Sør A/S, var det kun persontransport jeg ønsket å representere, også i fremtiden. Historisk så man gjerne godstransport og persontransport som et og samme «produkt», noe jeg var og er uenig i. Derfor burde det etter min mening ligge til rette for at vi som kun ønsker å arbeide innen persontransport, kan opparbeide fagarbeiderstatus, og med det inneha tittel som fagarbeider. Dette på lik linje med de som utøver godstransport, som en sidegren til persontransport.   

Første oppgave ble i så måte å bestå teorieksamen i transportfaget. Som privatist. Så etter hvert bestå den praktiske delen til fagprøven som Yrkessjåfør, (persontransport) om det skulle være mulig. Deretter arbeide for å tilrettelegge for at mine kolleger kunne sette i gang med samme utdannelsen, på samme måte som jeg hadde valgt. Fremgangsmåten for å nå målet var ukjent og annerledes enn det som hittil hadde vært vanlig. Det ble registrert en mengde negative synspunkter mot fremgangsmåten. Fremst i rekkene var enkelte «historiske fagarbeidere».

I samhandling med Vest-Agder Fylkeskommune, fikk jeg sommeren 2010 klarert fremgangsmåte for oppmelding til teoriprøve i Yrkessjåførfaget. Teoriprøven ble avholdt samme høst, og jeg mottok kompetansebeviset i januar 2011. Senere samme vår ble så den praktiske prøven avholdt innen persontransport.  

Påfølgende år var det mange av mine bussfører kolleger i Vest-Agder som gjorde det samme. En mengde kolleger fikk fagarbeiderstatus og med det løftet sin timelønn betydelig. I overkant av 50 bussførere avla sin fagprøve i perioden 2011-2012.

Under vises besvarelsen på teoridelen jeg fikk til fagprøven

Skriftlig oppgave       Beskriv yrkessjåførens rolle i verdikjeden.

Tid til disposisjon      5 timer

Hjelpemidler             Ingen

Dato og sted                Kristiansand 3. desember 2010 - Kvadraturen skolesenter

 Besvarelse

Som yrkessjåfør har jeg en jobb jeg føler stolthet over. Den setter store krav til service, presisjon og punktlighet. Dette kommer jeg tilbake til etter hvert. Som i mange andre yrker reguleres også mitt yrke av en rekke lover og bestemmelser, regler og forordninger. Alle er med å styre arbeidsdagen, regulere driften for bedriften og en selv.

I utgangspunktet kan jeg vise til lov om: Arbeidsmiljø, Yrkestransport, Bilansvar, Godstransport, Veitrafikk, Folketrygd, Ferie, Bestemmelser om kjøre- og hviletid, vektbelastning og generelle befordringsvedtekter.

Ovennevnte er med andre ord med på å legge til rette for et optimalt fellesskap innen transportkjeden. Jeg ønsker også å nevne krav til HMS (Helse, miljø og sikkerhet), et beskrevet styringsverktøy internt for bedriften. Dette for å sikre en stabil og velfungerende drift med et minimum av fravær. Igjen gir dette fornøyde ansatte og en bedrift i sunn produksjon. I tillegg ser jeg for meg bedriften min som en IA bedrift, der det tilrettelegges for at den enkelte ansatte skal føle seg involvert og verdsatt.

 Jeg har nå forsøkt å beskrive litt om rammene som ligger i bunn og til grunn for at bedriften og jeg som sjåfør, sammen skal makte å opptre optimalt og velfungerende. Dette for å sikre stabil produksjon og økonomisk drift. Igjen en trygg arbeidsplass, være en bidragsyter til positiv omtale og med det et tilbud kundene vil føle tilhørighet og trygghet ved. Være ansatt i en bedrift som mest sannsynlig omtales positivt.

 Yrkessjåføren vil være den personen i kjeden som opptrer nærmest kunden. Det vil være han/henne som i de fleste tilfeller representerer bedriften, altså med andre ord er bedriftens ansikt utad. Det er mellom sjåføren og kundene de gode relasjonene skapes, eller der hvor relasjonene kan bli ødelagt. Historisk har vi vel antydet at for hver misfornøyd kunde vi får, må vi ha ti nye fornøyde for å oppveie. Det vil si at yrkessjåførens rolle i verdikjeden er betydelig. Det er langt på veg avgjørende og sammensette et sjåførkorps som er velfungerende, som tilstreber punktlighet, som tilstreber å sette kunden i fokus, og med det kundeopplevd service.

 Yrkessjåførens opptreden blir lagt merke til, den omtales, den fokuseres mot. Dermed vil vedkommende personlige fremførsel ha betydning for tillit, for bedriftens omtale, og med den bedriftens salgspotensial. God kundebehandling er i dag helt nødvendig, for bedriften helt avgjørende. I dagens samfunn florerer det av tilbud fra andre konkurrenter som står klare til å overta der du selv og ditt eget firma ikke strekker til. Til dette har jeg lyst til å tilføye at; i dagens stramme marked, der det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell, likedan få utdannet tilstrekkelig med yrkessjåfører, er det på høy tid å få løftet lønn og status. Det er et annet emne, men som jeg mener ansvarlige politikere nå må legge til rette for og ivareta.  

Jeg ser for meg den dyktige yrkessjåføren, den som også er den gode kundebehandleren. Som også mest sannsynlig er den personen som tilstreber effektivitet og sikker transport. Vedkommende evner å bekle rollen effektivt, ved nøye planlegging og gjennomføring. Være forberedt og dermed kjenne på sin egen selvsikkerhet i arbeidsoppdraget. En sikker og trygg transport. Det være seg menneske eller gods. En effektiv transport er en gjennomføring av oppdraget uten selvforskyldte uhell av noe slag, og med det en sikker transport. Dette går på å følge lover og regler, som nevnt innledningsvis. Det å være observant og opptre i tråd med lovbestemmelsene. 

Transportoppdraget vil ved hjelp av lovreguleringer sikres optimalt. De vil i utgangspunktet være med på å sikre lik konkurranse, bygge opp om forhold som har betydning for sosial velvære og trivsel, og ikke minst for samspillet i trafikken, langs veien, der hundrevis av andre veifarende er medspillere i trafikkbildet. Det går på liv og helse, rett og slett.

Vi kjenner til hyppigheten av ulykker, den høye frekvensen, hvor yrkessjåfører er innblandet på et eller annet vis. En høy prosent som koster for bedriften, og som koster dyrt for samfunnet. Med andre ord. Sjåførens evne til å opptre etter læreboka har betydning i så måte, men også bedriftens ansvar for å tilrettelegge for yrkessjåføren. Jeg tenker igjen HMS og kvaliteten internt via ordninger som sikrer de forskjellige ledd bedriften er bygd opp av. Fravær, korttidsfravær, skader på kjøretøy, store eller små, momenter yrkessjåføren kan være bidragsyter til … eller motsatt. Vedkommende kan ved å opptre på den «den gode måten» være bedriftens beste medspiller til å redusere kostnadsnivået i bedriften. Her igjen samspillet bedrift og ansatt. Begge parter har sitt ansvar. Begge vil ved å tilstrebe klare regler for opptreden, «sånn eller slik», danne systemer som er med på å sikre unødvendige kostnader og dermed et mer forutsigbart bedriftsøkonomisk resultat. Kostnadskontroll er det vi snakker om. Verdikjeden som bedriften, de ansatte og kunder representer, består altså av et sårbart samspill. Klare beskjeder i alle ledd, at yrkessjåføren mottar de rette opplysningene, at han igjen gir de rette tilbakemeldingene, for på denne måten unngå å skape misforståelse, eller gjøre feil som resulterer i unødvendige utgifter.

Likedan vil yrkessjåførens evner til å hindre unødige og kostbare reparasjoner på transportmidlet være i fokus hos den «gode» medarbeideren. Sjåførens evne til å tilbakemelde, om nødvendige tekniske tiltak på kjøretøyet, for på denne måten unngå at en bagatell blir til en unødig kostnad som kunne vært forhindret. Yrkessjåføren kan altså bidra til god kostnadskontroll på en rekke felter, ikke minst med tanke på miljøet. Det å opptre ikke aggressivt i trafikken, spare drivstoff, kjøre med god avstand til forankjørende, planlegge bruken av «gasspedalen» og med det hindre unødig bruk av bremser og igjen redusere påfølgende slitasje. Være bevisst på sin egen oppførsel i trafikken, tillate seg og tåle kritikk av kollegaer. At kollegaer gir tilbakemeldinger til hverandre, ikke for å gi kritikk, men for å dyktiggjøre hverandre. Det vil resultere i reduserte bedriftskostnader. Fortelle hverandre hvor viktig det er å stanse motoren ved lessing og lossing. Slå av motor når man forstår at det bør gjøres. En ikke aggressiv kjørestil er med andre ord med på å skape miljøvennlig transport i bedriftskjeden. En vinn vinn situasjon, mindre skader, mindre drivstofforbruk.

 Konklusjon:

Som vi ser av ovennevnte, er sjåførens rolle i samspillet av uvurderlig viktighet. Vedkommende er personen som gjør om du lykkes eller ei. Med sitt bidrag vil sjåføren være medavgjørende for suksess eller ei. Som bedriftsleder ser du viktigheten av yrkessjåføren og behovet for å ivareta vedkommende, han eller henne på beste måte. Gjør du det vil du lykkes på lang sikt.

 Dette var mitt bidrag i å beskrive yrkessjåførens rolle i bedriften og i kjeden. 

Med hilsen kandidat 0953

Del denne siden