Skattebetaler

Jeg er en av mange skattebetalere i Søgne kommune som over lang tid har kunnet lese om store pengesummer, forvaltet av styrende organer, som meningsløst er blitt benyttet i kampen om «intern makt». Fløyenes behov for å oppnå «heder og ære» har kostet meningsløse summer for om mulig å kunne trone «pallen» i maktkampen. Mange mennesker har reist på kostbare bli venner-kurs, videre reist på kostbare oppfølgingskurs, for deretter å ikke få det til allikevel. Det har vært interne krefter over lang tid i sving for å få satt ordføreren på plass, en valgt leder som har vært villig til å rydde. Dette har vedkommende tatt på seg. Behovet for ryddesjau er arvet. Noen andre har måttet melde pass. Det er snart et år side kommunen tapte en kostbar rettsak. To ansatte i kommunen orket å fronte denne på vegne av flere. Disse to er etter det jeg forstår enda ikke ivaretatt. Så etter vært opplever man at ansatte på høyt nivå i kommunen skriver røde brev som muligens er blitt understøttet av kommunens administrative ledelse. Disse leverer røde klagebrev på ordfører som har tatt på seg oppgaven med å rydde - der andre ikke har maktet. Denne blir så utsatt for juridisk «rettergang» i håp om å finne feil gjort av vedkommende «ryddesjauer» for å få satt denne på plass. Via Kluge Advokatfirma, får man så en bekreftelse på at det er ryddet på rett måte. Dette er selvsagt vanskelig å erkjenne for den som sitter på «feil side». Det forstår vi skattebetalere svært godt. Når sant skal sies, etter min mening, er påtvungne forvaltede penger bevilget av kommunen, blitt en stor skam.

På nytt fremstår behovet for at den «skjulte sannhet» skal være så åpen og tilgjengelig som mulig. Det skulle bare mangle, og mange med meg vil ha felles innsyn som ikke er pyntet på. Jeg er uenig i hovedtillitsvalgtes leserinnlegg, samt leder i Fædrelandsvennen. Skattebetalerne i kommunen har rett til å vite. Kluge Advokatfirma sin vurdering ble heldigvis «løftet frem» via ordføreren – en rydder som har stått på. Det er ingen internsak, men en åpen sak for offentligheten så mye det bare går an.

Egil Svartdal sa: -Når gjorde du sist noe du aldri har gjort før?» Da tenker jeg handling og tiltak som får slutt på pengebruken og maktkampen – redigert av ansvarlige politikere.    

-Selvsagt ønsker jeg og mange med meg å fortsatt heie på vår ordfører – og det med klar og tydelig røst – og det i åpen offentlighet.

Søgnefolk

Se for dere kommende kommunestyremøter. Følg nøye med. I salen sitter makten, og den har byttet side denne høsten. Den borgerlige sida har overtatt og representeres nå ved seniorene; Egel Terkelsen FrP, Tom Løchen H, Arild Berge V og Torfinn Kleivset Krf. Alle fire er menn som har en drøm om politisk posisjon, og det helt i toppen. I hvert fall noen av dem, slik jeg forstår historien.  

Før maktskiftet i høst var det Bjarne Bentsen Lieng Sp, Per Kjær SV, Astrid Hilde Ap, samme Egel Terkelsen FrP, Yngvar Monstad MDG og samme Arild Berge V som regjerte sammen. Så har altså disse to med strek under byttet side. Egel og Arild skylder på intensjon om et fordelaktig budsjettsamarbeid på motsatt side.

Søgnefolk. Arbeidet med å rydde i kommunen vår er kommet vel i gang. Vi har en ordfører, Astrid Hilde, som etter det jeg kan forstå har tatt fatt og løftet tunge saker opp i dagen. Det har vært behov for mange enkeltreparasjoner i søgnebygda, og disse har etter hvert, forståelig nok, blitt behørig omtalt og blitt forstått blant mange.  

Tidligere ansvarlige, og ovenfor nevnte politikere, tror jeg sliter med å anerkjenne eller ville anerkjenne hennes forståelse av mangel på tidligere tiltak og lederskap. Ordføreren viser holdning og kunnskap. Svært belastende og lite berømmelse følger med. Det makelige har blitt erstattet av det umakelige. Mange av politikerne over synes å fortsette maktkampen som egentlig er utgått på dato.

Så bytter man side og tilstreber å tviholde på gamle vaner. Slik opplever jeg det. Nå må de nevnte seniorene ikke få lov å frigjøre seg fra tidligere ansvar. Viktigere enn noen gang er det at søgnefolk støtter lederskapet til vår ordfører og at reparasjonsarbeidet får fortsette. Alle gamle kosteskaft som har byttet side fungerer nok, men selve kostene synes å være slitte.

Bålet som varaordføreren i Søgne varmer seg på

Det var hele 8379 stemmeberettigede i Søgne ved seneste kommunestyrevalg. Av disse var det 562 søgnefolk som stemte på partiet til kommunestyrerepresentant Torfinn Kleivset Krf og 367 søgnefolk som stemte på partiet til kommunestyrerepresentant Aril Berge V.

Jeg tenker på alle pengene sjauen i Søgne har kostet og koster. Penger som den den enkelte innbygger belastes med, som kunne vært brukt til så mye annet nødvendig. Jeg tenker på sviktende lederskap. Er det å forvente at de to ovennevnte seniorpolitikerne, med så lang fartstid og som representerer så liten velgeroppslutning, i stedet for å bidra til å vedlikeholde striden og konflikten, heller snur på hælene og arbeider for ordentlighet i kommunen. De få antall menneskene som stemte på dere bør ikke få representere 8379 innbyggere. Vi har folk her i Søgne som evner å beskrive maktkampen på rådhuset og dets uvesen, som gjør det mulig for flere og flere av oss å forstå at vi har politikere som sliter, som møter seg selv i døra – oftere og oftere. Kleivset og Berge, dere to er med på å holde fyr i bålet som varaordføreren varmer seg på.

Ei bygd under reparasjon

 Søgne er under reparasjon. Sett fra mitt ståsted, som representerer den alminnelige mannen i gata, som leser litt i Fædrelandsvennen, litt i Søgne og Songdalen Budstikke og litt på nettet, så har jeg god tro på at reparasjonsarbeidet i Søgne vil opphøre når kommunen konverterer til Kristiansand.

 Fra ovennevnte informasjonskilder refereres det fra nåværende- og historiskpolitisk- og administrativt arbeid i kommunen. Det er dette arbeidet, fagarbeid eller ikke, som den enkelte av oss leser om og setter spørsmålstegn ved. Altså om politikerne og administrasjonen bruker lover og regler som sitt verktøy. Det gir oss i så fall trygghet i den vanlige hverdagen. Gjør de det, er det bra, men vi innbyggerne informeres til tider om taktiske avgjørelser og litt tåkelegging.  

 Journalistikken er det enkelte som kritiserer, men det er jo ikke journalisten som er problemet i kommunen, men maktkampen og ærgjerrigheten til eget beste blant enkelte. Det være seg i administrasjonen og blant politikerne.

 Det er når noen ansvarlige ledere tar fatt og løfter frem nåværende og historiske problemer blant politikere og administrasjon, at vi alle bør reise oss og heie. Da er det viktig å støtte opp i stedet for å kritisere. Det er svært krevende å rydde i unoter og oppførsel. Da blir det lett betent. Det finnes også uskrevne regler alle bør kjenne på og forholde seg til.

Segmenter både blant administrasjonen og politikerne har for lenge kunnet bruke egne muskler og styrt subjektivt. Dermed er det blitt skapt vaner og uvaner som er behagelig å bo i, så lenge det går bra, men når noen sier nok er nok, som rydder litt på innbyggernes vegne, ja, da melder kamphanene seg.

For de lederne som orker å ta byrden med å rydde, sørge for at regler og rutiner følges, som arbeider for at unoter og uvaner begrenses, så vil utenforstående i en periode oppleve et Søgne under reparasjon, med dertil dårlig klima.

 Søgnefolk. Det er nok ikke meningen at vi alle skal kunne forstå alt som blir beskrevet og sagt, og det er da heller ikke å forvente, men det som er viktig å forså er at vi bør gi tilslutning til ledere som arbeider for oss. Reparasjonsarbeidet blir dermed av kortere varighet med overgang til felles beste.  

 Normalt erstattes et politisk styresett av et nytt. Fire-års intervaller. Da er det viktig at ryddighet, regler og bestemmelser går i arv. Dernest at dette videreføres til ansatte.  

Om det i Søgnes tilfelle ikke er så aktuelt lenger (K3), så kan det være greit å reie senga litt før man breier over dyna.

Folkestyre på tynn is

Interessen er laber. Folk sitter hjemme, men besitter allikevel meninger om mye og mangt, om det meste kanskje, hos de fleste.

Å møte frem til valgurnene når stemmen din etterspørres en sjeldent gang, nei, da følger man ikke tilstrekkelig opp. Få engasjerer seg. Annerledes kan det være når stridskreftene blir fremtredende nok, som i kjølevannet av varslingssakene, tapte rettsaker, unnlatelser og lovbrudd, ledet av Søgne-administrasjonen ved rådmannen, som etter min og manges mening synes «oppbrukt», men som like iherdig heies på av en varaordfører som ved egen agenda søker vedlikehold av posisjon og makt. Da er det noen få dyktige meningsytrere i Søgne som rettmessig benytter seg av ytringsfriheten. At nok er nok. Nå bør søgnefolk på banen og gi sin tilslutning. 

Vanlige folk og velgere er så uendelig trett og lei av å høre om sviktende ledelse og maktbegjær hos noen. Styresettet de har påført kommunen har blitt skikkelig kostbart. Ja, så kostbart i kroner og tid at pulsen utløser «bakoversveis». Forlang endring og handling, folkens!

Det skapes politikerforakt når styresettet ikke makter sitt ansvar. Som eksempel forstår man lite av helheten når kommunen øser ut «millionen» av dine og mine skattepenger for å bli bedre på samhandling, eller for å lære å enes om hvordan man skal lære å takle hverandre og tåle hverandres ansikter. Den bør skjemmes den som sparker kromfot og utløser meningsløse omkamper og sløsing med tid og ressurser.     

Det er søndag formiddag. Jeg har med meg barnebarnet på formiddagstur. Vi stanser på torvet på Tangvall, foran rådhuset. Opp og ut av vogna for så å løpe i «hundre». Rundt apparater og over forhøyninger. Gjemmer oss for hverandre og teller til ti. Latteren, leken, smilene, også angsten min for at 3-åringen skal falle og slå tennene mot de harde stenene, hvor ansvaret med å passe på er mitt. Det henger over meg i leken og jeg forstår etter hvert at nok er nok og at det er viktig å avslutte mens leken er god.  

Via livet lærer man at det er viktig å stanse opp, tenke igjennom sin situasjon og finne endring når tiden er inne. Jeg ser mot rådhuset. I respekt for ordentlighet og dyktige ansatte, men hvor noen har utspilt sin rolle. Det er når en dyktig ordfører bygger lovlighet og rydder ukultur at hestene har begynt å bites, og at ordtaket om at all begynnelse er vanskelig, stemmer. Søgnefolk! Nå må vi heie frem ordførerens kompetanse og styrke til det beste for ei fremtidig «bygd i byen». 

Makten og æren

Det går mot en lysere og varmere årstid. Bak oss ligger kulde, sludd og regn, og man kjenner på at mørke skyer har hengt over lenge nok. Så er det slik at om man legger litt godvilje til, så fornemmer man at om ikke så lenge vil nye spirer og en ny vår komme. Man ser lysere på det meste og tendensene lå allerede på lur i det nest siste kommunestyremøtet i Søgne 25. januar. Men så skulle det gå enda uke før det store juridiske spørsmålet kunne enes om i et ekstraordinært kommunestyremøte torsdag 1.februar 2018. De som tidligere hadde strittet imot vant ikke frem.     

Forløperen til mer hjertevarme blant politikerne lå i kommunestyremøtet 25. januar. Etter litt om og men ble både ordfører og varaordfører ønsket velkommen tilbake til kommunestyresalen. En tillit gitt av 20 menn og 5 kvinner. Begge ble vurdert som habile og skulle igjen få lov til å være delaktige i kommunestyrets meningsutveksling om hvordan den tapte rettsaken skulle håndteres. Anke eller ei.

I mellomtiden hadde Torfinn Kleivset (KrF) styrt sekvensen som «midlertidig» ordfører. Han opptrådte lyttende og lot folk få uttrykke seg. Ikke minst ved avslutningen av sin tilmålte tid som ordstyrer, da ordfører Astrid Hilde (A) igjen skulle få sin stol tilbake, viste Torfinn Kleivset (KrF) seg som en emosjonell, imøtekommende og voksen politiker. Han promoterte vennlighet og varme og ga henne en klem. Folk i salen likte dette. Det bar preg av en ny vår. Stemningen steg og minnet alle om noe gryende nytt i et varmere fellesskap. Torfinn Kleivset (KrF) hadde vist en vilje til noe man sent vil glemme – men han ble ikke alene.

Oscar Lohne (H) fikk sagt det godt i et senere innlegg. -Vi må være gode og bevisste forbilder. Vi må tenke igjennom hvordan vi selv opptrer og hvilke ordforråd vi representerer mellom hverandre. Oscar Lohnes (H) ønske om å vise vei, tror jeg gikk rett hjem i de søgnepolitiske hjerter. Det ble et på sparket invitasjon til å gjøre hverandre bedre.    

Nå fikk nok ikke Torfinn Kleivset (KrF) det helt som han ville. Roy Fardal (H) satt benet ned da Torfinn Kleivset (KrF) ville at formannskapet skulle styre ankesaken. Roy Fardal (H) mente at ankespørsmålet måtte avgjøres i kommunestyret. Som han sa: -Nå har vi rotet lenge nok. Vi må få ro i en organisasjon hvor to parter egentlig er tapere. Roy Fardal (H) viste til et inderlig ønske om å få slutt på beslutningsvegringen som har herjet i lang tid.      

Og Yngvar Monstad (MDG) fulgte opp. Han ville også at kommunestyret skulle vedta dommen og ikke anke. Videre med klar og tydelig stemme fortalte han at vi nå må slutte å opptre som en motpart til våre egne ansatte og at vi heller må heller legge oss på ei linje som er lydhør og støttende til de ansattes innspill. Kommunen er dømt for brudd på Personopplysningsloven og for ulovlig endringsoppsigelse.  Yngvar Monstad (MDG) stekker ei hånd ut til de øvrige i salen og ønsker å sette sluttstrek.

Og ikke nok med det. Bjørn Egeli (A) følger opp med sitt ønske om å sette en strek. En innholdsrik og forståelig retorikk hvor medmenneskelighet ligger underbygd. Bjørn Egeli (A) ønsker å jobbe for fremtiden. -Saken har vi tapt og den går vi ikke videre på, sa han. Han rekker ut sin hånd. Han ønsker å stille seg bak det som ligger og bidra til at det dannes et grunnlag for fremtiden for hvordan man skal jobbe. Han mener også at alle er tapere.

Den neste var varaordfører Egel Terkelsen (FrP) som ved sin inntreden på talerstolen også åpnet høflig og sa: -Takk ordfører! -Ro i organisasjonen, det tror jeg faktisk vi alle vil ha … og han henvender seg til Bjørn Egeli (A).

-Der er vi alle veldig enige. Innledningen til Egel Terkelsen (FrP) virker lovende, men fortsettelsen noe mere komplisert. Han viser til Torfinn Kleivset (KrF) som hadde uttrykt viktigheten av å ta seg god tid og først lytte til advokaten.    

Så kom Jack Andersen (H) på talerstolen. Han var egentlig enig med alle, men var veldig innstilt på å lytte til advokaten han også.

Arild Berge (V) gjentar sitt syn på en problematisk sak og mener nok at den vil bli det i lang tid fremover, men han ønsker å være med på å berede grunnen slik at man kan komme videre.

Ordfører Astrid Hilde (A) hadde veldig sans for Yngvar Mongstads (MDG) sitt forslag. Hun ser for seg et eventuell ekstraordinært kommunestyremøte hvor advokaten bes møte om det er ønskelig. Hun minner også om hvor viktig det er å få ro i administrasjonsavdelingen. Dette grunnet stort arbeidspress blant ansatte i kommunen i forhold til det videre arbeidet i K3 prosessen.

Men varaordfører Egel Terkelsen (FrP) gir seg ikke helt. Han sier seg enig med ordføreren, men er hissig på å få til et ekstraordinært formannskapsmøte. -Ja, jeg bare spør, sa han.

Knut Henriksen (A) viser til et juridisk råd gitt av advokaten seneste sommer. Han viste til at det hadde vært et dårlig råd, og ønsket derfor ikke flere råd fra denne.

Vararepresentant Øvrebø (A) sier: -Det juridiske rådet vil kun gå på om det er mulig å vinne en sak eller ikke. Han inviterer kommunestyret til å ta beslutningen uten det juridiske rådet.

Etter gruppe-pause gir kommunestyret tilslutning til forslaget om å vedta dommen i Kristiansand tingrett. Videre at forslaget blir sluttbehandlet i ekstraordinært kommunestyremøte førstkommende torsdag 1.2.18.

Og snipp snapp snute så var eventyret ute. Søgne kommune valgte altså til slutt å ikke anke saken, og med det underforstått et ønske om å arbeide for en lysere, en inkluderende og varmere fremtid

Tanker mens vi venter

For ledere som har orket å stå i ryddesjauen i Søgne kommune de siste par årene, bør den første tiden i det nye året gi rom for litt ekstra pusterom. Blanke ark ligger der enn så lenge. Det mens søgnefolk venter. Byrden med å ha stått for reparasjon, sørget for at regler og rutiner har blitt fulgt, at unoter og uvaner er blitt begrenset, kan til sammen tyde på ei ordrebok som har vært stappa full. Om en blar litt i den, så vises i den at reparasjonsbehovet har vært høyt. Mye er handtert i løpet av 2017.

Politikere og ansatte i kommunen har brukt hundretusener av kroner for å komme sammen og trene på relasjonsbygging. Det være seg mellom enkeltpersoner og tverrpolitisk. Man dro til København og til Lyngdal. Av totalt tre turer landet den siste turen på Agder Folkehøgskole. Tilsammen store kostnader ut i det blå. En betydelig pengesum beskrives i kommuneregnskapet. Denne kostnaden tok Søgne kommune like godt i forkant av sammenslåingen, og man kan vel lure på hva vitsen var? Mannskapssammensetningen på søgneskuta inn til Nye Kristiansand om et par år, har vel neppe noen stor glede av relasjonsbyggingen som var?  

Noen har stilt seg spørsmål til hvordan politiske ledere har arbeidet for innbyggerne i Søgne. Deres innsats har ført til betydelige konflikter, sies det. Arbeider da disse ledende politikere på riktig måte, spørres om? Når politisk leder for eksempel ignorerer klare folkeavstemningsresultater - er da politisk leder akseptabel representant for befolkningen? Folk spør seg.     

Man må ikke blande sammen den rådgivende folkeavstemningen med ryddesjauen som er noe helt annet. Den representerer et behov som strekker seg år tilbake. Politisk leder skal besørge at det er politikerne som styrer - som har roret. Byråkratene og deres leder skal videreføre det politikerne bestemmer. Ansatte i kommunen, der øverste leder er rådmannen, må besørge en holdning hvor alle ansatte er like viktige og betydningsfulle. Opplever så leder at en ansatt har problemer, ja, da er det vedkommende leders ansvar å ivareta den ansatte på en god måte.

Roy Fardal (H) uttrykte en gang at nye varslingsaker som hemmeligholdes, er et signal på at mindretallet i kommunestyret ikke har tatt feil, men at kommunestyret har fått et lite flertall som verner om rådmannen. Det blir et lite mindretall som prøver å løse problemene, men så lenge det er et mindretall så står vi der. Mindretallet har hatt rett i at folkevalgte ikke har gjort jobben sin. - Vi kommer ingen vei, sa Fardal.

Arild Berge (V) foreslo en annen gang for kommunestyret å benytte et eksternt rådgivningsbyrå for å veilede politikerne i varslingssaken. Samstemmig ble Deloitte engasjert. Da deres anbefalinger kom, visste allikevel noen politikere bedre og sørget for å velge bort hele anbefalingen. Man kan undres. Hundre tusen kronet blåste bort i vinden også her.     

Så kom etter hvert rettsaken. Torfinn Kleivset (KrF) blir intervjuet. Han er kommunens parts-representant og balanserer på ei line som er lett å falle av. Han har ingen klar tale. Han er fortsatt bekymret og spent.  Det er et stort ansvar å være politiker i Søgne akkurat nå, sier han. Han viser en slags anonymitet. Slik opplever man det ved å lese avisen.

Det er ganske skummelt når man tenker på at langtidspolitikere som Kleivset (KrF), Berge (V), Løchen (H) og Terkelsen (FrP) er på samme lag ved inngangen til det nye året. Hvorfor måtte det en rettsak til kan man spørre seg?

Ovennevnte til ettertanke. Søgnefolk har opplevd manglende politisk lederskap, synes jeg. En del seniorpolitikere har valgt å ta den «korteste» veien og ikke evnet å se verdien av å gjøre hverandre gode. 

Tusenvis av kroner blåst bort i stormen

Jeg sitter der spent å følger med, samtidig som jeg savner ordfører, Astrid Hilde (AP). Grunnet annet oppdrag for henne er det dermed varaordfører Egil Terkelsen (FRP) som leder kommunestyremøtet og dets taletrengte denne torsdagskvelden i januar. Varslingssaken er på dagsorden og i beklagelsens retoriske valør: Om varslere, om oppsigelser, om avmakt, om unnskyldninger til varslere og innbyggere, om holdninger de folkevalgte over tid har vist i denne viden-kjente-varslingssaken i Søgne. En politisk fraksjonsvirksomhet som har utartet seg, og som har delt de folkevalgte i to grupper. Den ene for rådmann Kim Høyer Holum og den andre gruppen for ordfører, Astrid Hilde (AP). Det er i forlengelse av dette Aril Berge (V) får gehør. Hans genuine ønske om å fremstå profesjonelt, være løsningsorientert, løse floka, skape fremtid og felles plattform for Søgne-folk, munner ut i hans forslag til representantene. Og han klarer det. Han foreslår at det innhentes juridisk ekstern hjelp i varslingssaken. Partiuttalelsene bevitner enighet og samstemthet og et nytt mulig pusterom i påvente av juridisk ekstern uttale. Et miljø som skal veilede og hjelpe de folkevalgte i kommunen til å behandle saken videre på en trygg og god måte. Avstemning følger og kun en representant er imot. Alle de andre representantene puster ut, er fornøyde – og alt vel så langt. Endelig et stykke videre på trygg grunn. En gruppe på tre personer velges til å finne dette juridiske miljøet. De som skal lete er en kvinne og to menn, og de finner miljøet i Oslo. Deloitte. Disse får tilmålt tid, 37.5 advokat-timer, til å bla og intervjue i søgne-saker.

Så går dagene og ukene og etter hvert foreligger dokumentet med veiledninger og anbefalinger fra det juridiske miljøet, Deolitte. Først orienteres formannskapet, så det påfølgende kommunestyremøtet torsdag 30. mars. Her også tilstedeværelse av advokat fra Deloitte, Thor Dalhaug.

I samme kommunestyremøte fortsetter vaklingen. Den ene parten ønsker å følge anbefalingene til Deolitte. Dette forlenget ved forslaget til Yngvar Monstad (MDG) om en dypere og grundigere utredning av varslingssaken. Den andre parten, forslaget til Bernt Daland (FRP), som ønsker arbeidsro og parkering av saken. Dette begrunnet ved at tiltak allerede er igangsatt politisk og administrativt. Det stemmes. Sistnevnte forslag får 14 stemmer og det første 13 stemmer, og Arild Berge (V) sitt genuine ønske med det blåst bort med vinden sammen med tusenvis av skattekroner kroner i samme stormen.

Kommentar til Peder Johan Pedersen

Det uttrykkes av Peder Johan Pedersen i en meningsytring i Fædrelandsvennen 6. september at befolkningen i Søgne har blitt utsatt for tvang. Dette i forhold til arbeidet med å etablere storkommunen Kristiansand – lokalisert som K3. Videre skrives at et deltakende demokrati, der folket blir lyttet til og dets vilje, må bli tatt på alvor. Det er avgjørende for å motarbeide politikerforakt og avmakt.

Så spør jeg meg selv som en vanlig velger uten politisk tilhørighet, som de fleste av oss er, men som velger: Er det rett det Pedersen skriver? I utgangspunktet har jeg hatt stor tillit til han. Det han tidligere har formidlet fra «talerstolen» har etter min vurdering stått for ærlighet og troverdighet. At han har representert den vanlige mann og kvinne på en god måte. Denne gangen lurer jeg på om han virkelig mener at hovedparten av befolkningen i Søgne har blitt utsatt for noe, mot sin vilje?

Befolkningen i Søgne ble anmodet om å si sin mening om en mulig sammenslåing. Det ble spurt om en enkel veiledning. Folket ble ikke overkjørt. De aller fleste, 3878 av 8146 stemmeberettigede ønsket at folkevalgte politikerne skulle veilede dem videre. Altså, mange søgnefolk overlot ansvaret til lokale politikere. I tillegg var det 1562 som ønsket en sammenslåing. I forhold til alle ovennevnte, 5440, var det kun 2605 som ikke ønsket sammenslåing. Altså en svært liten del av Søgnes befolkning.

Som jeg forstår det, bestemte kommunestyret i Søgne seg for å lytte til disse få. Kommunestyret i Søgne avsluttet med dette sammenslåings-prosessen.  

Enden på visa ble allikevel til slutt at stortinget ikke fulgte opp Søgnes standpunkt. Stortinget overstyrte og det ble sammenslåing. Ordet tvang kom nå inn i bildet.    

Del denne siden