Mamma!
Arnold står på busstoppet og venter. Han holder i mammas hånd og knuger de små fingrene sine omkring hennes, mens de sammen speider vestover.
Av Håkon Repstad
- Mamma, tror du den kommer snart? Jeg er så spent! Tror du den stanser for oss?
- Ja, gutten min, den stanser om du rekker ut handa de, Arnold.
- Men mamma! Tror du vi har penger nok til å betale med da?
- Ja, kjære gutten min, det har vi. Mamma har busskort, vet du.
- Åh … ja! … ja! … mamma! Nå kan jeg se bussen vår, den kommer nå … gjør den ikke vel?
- Jo, det er vår buss. Nå kan du rekke ut handa, Arnold! Bare hold den rett ut, så ser sjåføren at du skal være med.
- Ja, mamma! Nå gjør jeg det!
Slik husker Arnold den digre bussen som sakte ruller inn på busstoppet – på hans befaling. I minnet var bussen kjempediger, skummel og blå. Han måtte nesten se rett opp i himmelen for å se der sjåføren satt, og der alle passasjerene var.
Historien er en liten påminnelse til hvor viktig det er for oss som sjåfører å ha øye både for store og små. Vise omtanke og la bussturen bli til en god opplevelse for alle.
Med vennlig hilsen
Håkon Repstad
Del denne siden