Dansen rundt gullkalven

Dansen rundt gullkalven

 I begynnelsen skapte entreprenør Br. Askeladden A/S en bygningsmasse på et jorde i Søgne. Jorden der hadde vært øde og tom og forretningsfolk ville skape lys over stedet. De ønsket varehandel fra stedets eierseksjon nummer en, og Søgne kommune så det var godt.

Av Håkon Repstad sr.

Eiendomsselskapet Ladden Aske entreprenør A/S, ved Per og Pål, så for seg eierseksjon nummer to, der titalls boenheter kunne utløse tallrike beløp til inntekts ervervelse, og man så for seg menneskene som skulle bo der i sitt bilde. 

Et mørkt intet ble omgjort til noe blivende lyst og vakkert. 

Og menneskene der i nærheten gledet seg. De så for seg himmelhvelvingen lys og blank. De bladde i prospektets glansede papir, og de tegnet eierandeler. Lykksalig så borettshavere frem til dagen hvor man kunne kvitte seg med gammelt og flytte inn i nytt. Og fremdriften syntes! 

Det gravdes og spuntes og anleggsområdet fremkom som delvis skjult bak avskjermingsvern. Man kunne betrakte, tenke og undre, men antok at de hjelmkledde var fagarbeidere, og til å stole på. Lærlingene også, og alle de som snakket et annet språk, på innleie. Heisekraner, blandemaskiner, sementdragere og produksjonsstøy skapte dagen slik man tenkte den måtte være.  

Etter hvert ble vegger og tak med hele sin reisning fullendt. Man så en himmel over bygget og byggeledelsen var der i nærheten, en kvinne og en mann. Hun med en fersk ingeniørutdannelse og tilknyttet selveste sjefen, Espen, også han på papiret med eierandel i leilighetsprosjektet. 

På byggeledelsens kontor så man den lange kontorpulten med arbeidstegninger. Man fornemmet travelheten. På knaggen hang røde hjelmer, og det var utgående og inngående kommunikasjon. Bestillinger, avbestillinger og spørsmål om pris, skal, skal ikke. Retorikk om prosjektet, styrt, underbygd og regulert med mengder av lover og bestemmelser - veiledninger og anbefalinger. Det kunne være intern kommunikasjon på taktisk eller økonomisk grunnlag. En kvinne og en mann, som begge representerte hjertet i produksjonen og fant løsninger i forhold til hva som var tjenlig. To som la til rette for å forsikre den enkelte kjøper om kvalitet, trygghet og gode garantiløsninger om «noe» skulle falle utenfor kravet. Og «noe» falt utenfor, og menneskene der opplevde «brødrenes» påbegynnende fragmentering og overgang til nytt BAG selskap.  

Menneskene flyttet inn, de signerte, betalte og fikk nøklene sine. De fikk overta ansvar for blomsterbedene, buskene, trærne, tomatplantene, oppgangene og nedgangene og drivhuset. De rådet sammen og bestyrte etter evne hver av dem var gitt. Det myke i dem dannet grunnlag.

Så visner reklamasjonsretten med tiden, og tiden løper fort og rettighetene tørker brått hen. Kravene smuldrer og sporene sporløse i jussens retning og til dennes pris, og noen av menneskene der ble oppgitte og ettergivne. 

I mellomtiden utvikler BAG selskapet romslig selskapsøkonomi og innovasjonen blomstrer. Det bygges «gullkalv» på jussens fundament og menneskene forstår innholdet i dansen ofte litt for sent. 

Så! Dere som kommer etter og skal flytte inn i nytt. Vær skeptiske, spørrende og oppsøkende. Still krav underveis og følg nøye med. Gjerne ved hjelp av medspillende kompetanse. Det kan koste litt, selvsagt, men kan være småpenger i forhold til et «glanset» salgsapparat som fremstår lik et «glanset» prospekt.

Ønsket om å tjene raske penger er ikke fremmedord. Tillit for noen blir til mistillit, men ferdigattesten blir signert på den «syvende dagen». Så kan man hvile og forholde seg stilltiende fra all sin gjerning.  

Del denne siden