Saga på Repstad
Mellom Repstadvannet og Tronstadvannet ligger Mevannet. Det var ved dette vannet et sagbruk i sin tid ble satt i drift (1879) – og siden driftet av bøndene på Repstad gjennom år. Vanntilførselen til det tjueseks-skålers store skovlhjulet, som var motoren i saga, kom tilført i et tolv tommers tykt rør med forbindelse til Håvannet. Dette ligger i nærheten, med passe høydeforskjell. Den regulerbare stemmen tilpasset vannmengden. Åpnes stemmen, vil vannet starte rotasjon på skovlhjulet. Dette trekker igjen med seg hovedaksel og diverse removerføringer frem til selve sagbladene. Disse har igjen gjennom år skjært tømmeret opp til ønskede dimensjoner for bøndene på Repstad og øvrige i kommunen. Blant annet til Høllen skipsverft og distriktene omkring.
Som eiere av sagbruket på Repstad, tok bøndene ansvaret for stell og vedlikehold. De delte på bruken, eller hadde en omfordelt avtale som ivaretok økonomien i det felles-skapte bruket. Det var slik en gang, ikke nå lenger. Moderne teknikk har overtatt, og i dag kjøpes materialene i butikken eller via husprodusenten.
I dag forfaller den historiske Repstadsaga. Den går til grunne uten vedlikehold, tilsyn og styring. Glasskår, søppelposer og tomme ølbokser bevitner dette. Bevaringsverdig som den er, men uten midler til istandsetting. Belastende for privatøkonomien om lokalsamfunnet noen gang skulle bli enige om nødvendige tiltak. Det gjelder fremtida for saga på Repstad.
Historisk er det ikke tall på alle de kaffekopper som sagmesteren har fortært der sammen med hjelperne sine. Også de som fløtet tømmeret der til, eller de som hentet sagspon til bruk i fjøset. Ja, ikke å forglemme hunveden som mange hentet. Dette til sammen har engasjert stedet og kaffegruten er enda nesten fersk.
Og bakom høres susen fra Mevannsfjellene og en bønn om ekkoet fra to sagbladers skjærende skrik – Vil saga på Repstad noen gang igjen få lov å fremstå med heder og ære?
Etterskrift:
I senere år har ildsjeler fra Søgne Historielag tatt fatt. Mye arbeid og stor innsats er lagt ned. Saga tar del i opprustning og i vedlikehold - med det bevart for fremtiden. Tusen takk!