Fra Eik i Søgne til Eidsvoll i 1814

Fra Eik i Søgne til Eidsvoll i 1814

Se for dere at vi står på Lunde. Derfra kjører vi sydover på Eikeveien mot Agder-Strand, og etter 600 meter passerer vi huset der Syvert Amundsen Eeg bodde. Syvert ble 81 år gammel og var 43 år da Napoleonskrigene startet i år 1800. 14 år senere, som 57-åring, ble han så valgt av folket her til å representere Lister og Mandal amt ved Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.  

Av Håkon Repstad sr.

Napoleonskrigene (1800 -1815) hadde herjet i Europa. Det var en periode med radikale, sosiale, politiske og økonomiske omveltninger i Frankrike. Tidsperioden utløste harde kamper mellom Napoleon Bonapartes Frankrike på den ene siden, og tyske stater, Storbritannia, det Russiske keiserdømmet og Sverige på den andre siden, for å nevne noen involverte land.

På den tiden var Norge en del av Danmark og hadde vært underlagt monarkisk dansk enevelde siden 1660 (154 år) Under Napoleonskrigene søkte Danmark-Norge allianse med Frankrike og havnet dermed etter hvert på det tapende laget, mens Sverige endte opp på seierherrenes side.  

Så ved krigsoppgjøret etter Napoleonskrigene, via Kieltraktaten 14. januar 1814, ble det tvunget igjennom at helstaten Danmark-Norge måtte avgi Norge som krigsutbytte til Sverige. Det var sterke krefter der som ønsket seg Norge.

I Danmark-Norge var det Kong Fredrik VI som regjerte. I Sverige regjerte den aldrende kong Carl XIII. Svenskekongen hadde ingen arvinger. Dermed ble Jean Baptiste Bernadotte, fransk soldat og offiser spurt om han kunne tenke seg å bli kronprins i Sverige. Det ville han, og ble av Riksdagen valgt som svensk tronarving 47 år gammel. Han tok navnet Carl Johan.  

Fetter til Kongen av Danmark-Norge, Christian Frederik, hadde samtidig funksjon som stattholder i Norge og rangerte nest etter kongen. Man likte dårlig i Norge og nå skulle bli underlagt Sverige. Istedenfor mente man at når den Dansk-Norske kong Fredrik VI hadde sagt fra seg retten til Norge, ja, så var det nå opp til Norge å arbeide for selvstendighet. Stattholderen Christian Frederik så nå sitt snitt og innkalte til Stormannsmøte på Eidsvoll i februar 1814 hvor 21 innflytelsesrike menn møtte. Det var embetsmenn og privilegerte handelsmenn fra Østlandet som tenkte nasjonal selvstendighet. En oppstått mulighet til å påvirke til eget selvstyre og egen konge.

I løpet av dette Stormannsmøtet ble det så videre bestemt å innkalle til enda en ny samling på Eidsvoll i april 1814. Det skulle bli landets grunnlovgivende forsamling. Personene var valgt av folket ved amtene/fylkene omkring i Norge. Disse utvalgte skulle arbeide for Norsk selvstendighet, konstituere lederskap og velge konge av Norge.

112 personer møtte til Riksforsamlingen 10. april 1814. Noen av representantene var for sammenslåing, andre mot. Selvstendighetspartiet og Unionspartiet. Så den 16. mai var alle vedtak gjort og Grunnloven ferdigprodusert. Selvstendighetserklæring ble forkynt og konge valgt. Makten ble delt mellom valgte kong Christian Frederik (tidligere stattholder) og regjeringen. Grunnloven var etablert og Norge erklærte seg som selvstendig nasjon 17. mai.   

Forpleiningen under forhandlingene var naturligvis godt ivaretatt. Som en kuriositet kan nevnes at av mat og drikke hadde gått med: 207 stk. storfe – 90 stk. fugler – 125 kg kaffe – 2600 kg rug – 300 kg smør – 2000 liter vin – 2500 liter brennevin.

Det var her på Riksforsamlingen Syvert Amundsen Eeg, bonde og skipper var valgt til å gjøre en jobb. Han tilhørte Unionspartiet og møtte sammen med to andre, også de fra Lister og Mandals amt. Det var Erich Haagensen Jaabech, bonde fra Jåbekk og Osmund Andersen Lømsland, bonde fra Tveit. Amtet var det eneste amtet som sendte tre bonderepresentanter.

 Syvert var gift med Anne Salvesdatter fra Klepland. De fikk åtte barn, hvor tre døde små. Ellers på gården bodde Syverts foreldre. Syvert og Anne overlot senere gården til sønnen Amund (1819). I tillegg til å drive gårdsbruket var Syvert kjent som en respektert skipsfører. Han tok skipperborgerskap i Kristiansand som 29 åring og seilte i langfart.

Hans innsats under Napoleonskrigene, med blant annet å skaffe korn og andre forsyninger til landet, sies å ha bidratt sterkt til hans omdømme. Det påvirket folket til å velge han som Riksforsamlings-representant. Hungersnøden i Norge var i perioder stor på denne tiden. Den skapte scener lignende dem vi har sett i verden i nyere tid.

De tre nevnte Riksforsamlingsdeltakerne reiste sammen til Eidsvoll. Ifølge notater står det at Syvert brakk armen under oppholdet. Hans medrepresentant fra Nedenes Amt (Aust-Agder), Alexander Christian Møller var imidlertid lege og kunne hjelpe Syvert – og andre.     

På turen til Eidsvoll kjøpte de tre seg nødvendige klær. Syvert kjøpte også nye briller. Kostnadene på turen ble for de tre regnskapsført til 2600 riksbankdaler, inklusive litt til påskjønning. Ved å bli tiltrodd et slikt oppdrag skulle man i det minste ikke lide økonomisk.

Del denne siden