Hotell i særklasse

Jeg blir skuffet når resepsjonisten bekrefter fullbooket hotell. Jeg kjenner stedet fra tidligere og denne gangen altså ingen ledige rom til oss.

- Beklager, er svaret.

Ved hjelp av Google Maps søker jeg alternativer i nærheten. Thon Hotel Rosenkrantz popper opp og dobbeltrom bekreftes ledig. To tusen sekshundre og femti, og jeg takker ja. Glad for å ha sikret overnatting i trakter vi har vært tidligere og nært ditto parkeringshus. 

- Referansenummer sendes deg på e-post, sier resepsjonisten.

To dager senere er fremdeles ingen e-post mottatt og på ny kontakter jeg hotellresepsjonen. - Beklager! Vår feil. Bekreftelsen med referanse og velkomsthilsen mottar jeg like etter. Invitasjonen til oldebarnets dåp kan vi dermed takke ja til, og konas bursdag kan feires kvelden i forveien.

Av Håkon Repstad Sr.

Jeg leser i liturgien, øver meg på dåpsbefalingen og gleder meg til oppgaven. Mitt eldste barnebarns ønske. En ære for meg som pårørende å lese deler av teksten ved den 12. søndagen i treenighetstiden i Grønland kirke.

Så er dagen kommet. Tur til hovedstaden i finvær, med nistepakke og full termos. Ei reise med planlagt ankomst tidlig ettermiddag. Forventningsfull i nyvasket bil. En gledens weekend ligger foran. Karl Johansgate på kvelden og folkemasse å beskue. Vi trives her. Restaurantbesøk på «HonSan» ligger i bakhodet, et godt måltid til oss begge. Kostbart, men vi synes å kan ta oss råd til det ved denne anledningen, Freyas dåp og konas bursdag.

Klokka tre passerer vi Nationaltheatret og Karl Johansgt. Like etter kjører vi inn i Sentrum P-hus. Kjent sted. «Husk hvilke felt du parkerer i», står skiltet. Vi strekker på bena, samler sammen eiendelene og henter frem koffert og veske, og med dressposen over skuldra tar vi heisen opp en etasje. Vi er ved utgangen og dagslyset blender. Noe retningsville rusler vi frem og tilbake på gatepartiet, så leser vi Munchs gate, og like etter øynes hotellet. Thon Hotel. Selvsikre trekker vi med oss bagasjen den korte strekningen og entrer resepsjonen.

Endelig. Smil og hei møter oss. Resepsjonisten vennlig og er kanskje den samme som da jeg bestilte. Jeg trekker frem bekreftelsen med referansenummer. Spent betrakter vi henne. Så rynker hun panna, og spør meg enda en gang om navnet. Deretter hamrer hun igjen løs på tastaturet og kremter. Sier noe til seg selv og det aner meg; kanskje ny som resepsjonist. Alvorspreget møter hun blikket mitt. - Dette forstår jeg ikke, sier hun. - Det er ingen bestilling i deres navn. Heller ikke er referansenummeret rett.

Jeg tenker umiddelbart på rotet med bekreftelsen da jeg bestilte. - Men vi har ledige rom, tilføyer hun raskt - så det er ikke noe problem. - Hva er prisen, spør jeg. - Et tusen to hundre. - Hva? Da jeg bestilte ble prisen antydet til mer enn det dobbelte. Igjen tenker jeg på det som skjedde ved bestillingen.

- Er vi på Thon Hotel Rosenkrantz eller ikke, spør jeg.

Jeg ser hun stirrer på bestillingskopien enda en gang. Så møter hun blikket mitt. - Dere er på Thon Hotel Munch! Men … men ... jeg kan ordne ombooking om dere ønsker?

- Ja, takk! Da vil vi gjerne bo her hos deg i stedet.

- Velkommen, og ... vår frokost er den beste!

- Hjertelig takk!

Vennlig hilsen

Håkon Repstad Sr.     

GOD JUL!