Kjør stil - kle deg med et smil

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg. Jakob Sande sa det slik. På samme måte kan tilsvarende tanker være med oss inn i det nye året, som så vidt har begynt. Har man uvaner og holdninger som bør endres litt på? Kan en bli et noe bedre medmenneske for sine omgivelser? Kan den selvsentrerte egoistens vesen justeres en tanke, slik at man oppleves enklere og hyggeligere? Et hyppigere smil er slik sett et verktøy å gå til anskaffelse av. Og smilet går ikke ut på dato, det har ingen best før stempling, men har langtidsvirkning. Ros også. Det er ikke slik at all ros rommer gift, vi kan være flinkere til å gi av oss selv. Så er det så lett å glemme forsettet, og man er tilbake i gamle vaner.

Av åkon Repstad sr.  

På facebook og i kommentarfeltene florerer det av gode og dårlige adjektiver. Det gis ros, men også ris og mange stygge bemerkninger, og en del hanker likes i hopetall. Det er også her vi kan bli bedre, ikke skjult bak en skjerm, men ansikt til ansikt med hverandre. Det er jo i møte med medmennesker vi kan gi av oss selv, til ekspeditøren, renholderen, frisøren, bussjåføren, hjemmehjelpen eller andre i sitt strev med å fullføre gjøremålene dagen krever. Det er i denne travelheten verktøyet; smilet og rosen, gjør så godt. Det gir energi vi alle har behov for. Noe det føles godt både å gi og å få. Lettere sagt enn gjort, ja, men det funker om man tør. Gi en positiv kommentar. All begynnelse er vanskelig. En velkjent frase, men vi kan være mer bevisst på hverandre. Fortsette som før jul. Da var det lett å gi, lett å smile, lett å være raus, men det er nå, et stykke inn i det nye året at stayerevnen og fortsettelsen må følge.

På livsstigen min er jeg ikke midt på lenger, men nesten på det øverste trinnet. Og der, lenger nede på trinnene har jeg vært en gang, og så underveis opp mot det øvre trinnet lært noe av livet. Da er det så enkelt å peke på hvordan ting burde være. Men allikevel er det lov å minne hverandre om at; i morgen vil jeg begynne på et nytt og bedre liv. Et liv som ikke har noen fjernkontroll – men som inviterer til at man selv må reise seg, justere litt, og så med et smil ønske hverandre alt godt for det nye året.      

Del denne siden