Jul med din glede

O jul med din glede - og det som var 

Å synge «jula inn» i kirka var et ettertraktet høydepunkt i forberedelsene til julehøytiden, mens selve julaften ble «eksamensdagen» - for da skulle de gode gamle julesangene synges for ordentlig. Mor var med og øvde i forkant. Vi nynnet på melodiene og terpet på teksten, og til slutt satt både ord og toner. Med forsanger Thorvald Bakkevoll i spissen, og til tonene fra kirke-orgelet, sang så det store fellesskapet så det ljomet, og det ble etter hvert julaften for store og små.  

Av Håkon Repsad sr.

Men tanken på de kommende juletrefestene på bedehusene rundt omkring var vel så mye i fokus. Det var der vi guttene hadde sjansen til å slippe oss løs og la stemmene bære tekst og toner ut i lokalet. Og vi leide hverandre, runde på runde rundt juletreet, og vi sang høyt. Likedan var det alltid et innerste ønske om å holde i handa til henne som fristet mest. Av alle de fine jentene, pyntet til fest, var det kun denne ene man ønsket og leie – og jeg hadde pigg-sveis. Da var det viktig å føre seg, synge av full hals og holde fast i de tynne fingrene. 

I benkeradene satt de «eldre». Noen med foldede hender og salmeboka på fanget. De betraktet oss barna som sirklet runde på runde rundt det grønne høye juletreet. Glade Jul, og vi sang: O Jul med din glede, men også: Her kommer dine arme små – og flere til. 

Og årene gikk og etter hvert var det vi som ble «de gamle». Brått var det jeg som satt i benkeraden, eller på pinnestolen, mens rundene rundt juletreet ble gått, og sangene sunget av våre etterkommere – nye generasjoner. Slekt skal følge slekters gang, sang de. Vi hadde lært dem å være tradisjonen tro.

I kirken overtok den ene presten etter den andre, og med dem gamle vaner stort sett ivaretatt.

-Til lags åt alle kan ingen gjera – skrev Ivar Aasen.

Familien fortsatte å gå til kirken for å synge julen inn. I tankene så jeg for meg salmene og julesangene som ville komme. Kjente og kjære. Den seremonielle delen av gudstjenesten ble avløst av den nye prestens ønske om å invitere menigheten til å minnes gamle og glemte julesanger. Andre enn dem vi var vant med og hadde øvd på. Og med det meldte vanskelighetene seg.

Jeg deltok ikke i sangen, men i stedet ble telling av lys i lysekroner og bjelker i kirketaket det som tok oppmerksomheten. Julens innledende stemning uteble. Skuffelsen overtok og følelsen for tidligere presters valgte sanger et stort savn. Så da julekortene skulle skrives dannet dette utgangspunktet for et kort til presten. Og i teksten på dette fulgte følgende julehilsen:

Kjære vår nye prest. Å synge julen inn i år var ikke det helt store, ikke helt det samme som før. Julesangene vi har tradisjon for uteble. Jeg håper du i fremtiden vil endre på dette. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å ønske deg og din familie en riktig God jul og et Godt nytt år.

Amen!

Del denne siden