I takt med tiden

Det henger over meg, som aldrende. Unngå utsettelse. For årene går. Jeg tenker på fremtidsfullmakten som bør skrives. Venner forteller at deres er ferdigskrevet og familien orientert. De har hentet informasjon på nettet, og på den måten blitt veiledet og engasjert. Andre har kjøpt tjenesten hos advokat for å sikre juridisk formulering og noen har benyttet lokalbanken som veileder.

Initiativet beskriver eget ønske, ment for fremtiden, mens man enda er noenlunde klar i toppen. Om noe skulle skje, så har man i tide bidratt til å forhindre økonomiske- og byråkratiske vanskeligheter. Et ukjent farvann for oss fleste.

Som årene går blir husken dårligere og helsa skranter. Alt blir mer vanskelig. Barna forstår at foreldregenerasjonen trenger assistanse. Kanskje opphold på omsorgssenter eller sykehjem for resten av livet. Om så skulle skje, kan forvaltningen av det vi eier bli unødvendig komplisert, den familien bør ha tilgang til etter våre ønsker. Da må vi i tide ha utferdiget vår egen fremtidsfullmakt. Med det for å unngå utenforstående oppnevnt fullmektig via Fylkesmannen, hvis forvaltning overstyrer – og mindre økonomisk fordelaktig for de nærmeste.

Vennlig hilsen

Håkon Repstad sr.