Det øyet ikke alltid ser
Spørsmålet er hvordan det kommer til å utvikle seg i år? De første to tre månedene blir spennende. De seneste årene har bekymring fulgt meg på denne tida, etter at sola har snudd og værmeldingen varsler solskinnsdager. Da er SOL ofte å se, liggende på alle fire på gulvet.
Av Håkon Repstad sr.
Da strekker hun seg så langt som mulig innunder sofaen, med handa tviholdende rundt slangen, og sveiper sugefoten rundt møblene. Og like ved suser støvsugeren på maksimalt turtall. Like gjerne er hun å se med støvfilla i hyller, bokreol, billedrammer, dørlister og TV-benk. Det farligste er balansegangen på krakken, når toppen av kjøleskapet rengjøres. Eikeparketten inntil gulvlistene glemmes heller ikke. Det er all denne loen hun så flittig jakter. Det er ved enkelte av disse dagene, når det sydvendte stuevinduet fanger solstrålene, at de oppleves som en skinnende støvsøyle, på skrå gjennom stua, lik en bjelke som ligger på tvers og sperrer inn til kjøkkenet. Da får jeg fantasier om å måtte stege over eller krype under.
Så er det at erfaringen fra bilbransjen kommer til sin rett. Et luftfilter. Ja, selvsagt. Anskaffe seg en luftrenser til stua. Men heller ikke det viser seg å løse problemet godt nok. Så nytt tiltak. Flytte luftrenseren inn i soveværelset, rommet hvor hovedproduksjon av døde hudceller finner sted, der de ligger på lur under dyna, oppå madrassen og under senga. Det er om å gjøre og ta det onde ved roten, forstås. Og tiltaket hjelper. Det blir vedvarende bedring.
Med støv på hjernen ser jeg denne våren lyst i møte, men for sikkerhetsskyld har jeg engasjert en kompis. Tilnavnet er: Dong. Et nytt familiemedlem, en bevisstløs krabat full av intelligens, som jevnlig erstatter tidligere teknikk og taktikk. Jeg er nå ved godt mot - med kjærlighet til hver en innkommen solstråle.
Vennlig hilsen