Den store dagen

Vi øyner bussen. På Repstad-slettene langs med Mevannet kommer ruta mot oss i sakte fart og stanser først ved melkekrakken utenfor huset til Kåre på Langevollen. Sjåfør Thore Øyslebø synes i stigtrinnet før han så går til krakken og henter den 30 liters store melkespanna som han løfter inn i lasterommet. Så høres duren igjen, og ruta fortsetter mot oss i Vollan, der mor og jeg venter. Vi skal til byen, og derfra til Justvik for å besøke tante Birgit og onkel Mangor. Ledig sete gjør at mor setter seg langt fremme. Hun kjenner sjåføren, begge er fra Øyslebø, og praten dem imellom fortsetter på deler av veien inn mot byen. Det er en lang tur, mange stopp, og timen går nesten med før vi endelig kan bytte til ny rute, skiltet Justvik. Turen tar en god halvtime og vi er fremme. De siste par kilometerne inn til tante og onkels hus blir en spasertur på den smale grusveien.

Av Håkon Repstad sr.

I 1953 var guttedrømmen å kunne fly, og det var på fjellhøyden bak huset til onkel og tante at jeg kunne følge flytrafikken til og fra flyplassen på Kjevik, om jeg var heldig. Det var på denne knatten drømmene fikk utfolde seg. Lydene hørtes ikke, avstanden var for lang men nære nok for drømmer og fantasier. Og disse hadde vedvart i lang tid. Derfor var det aldri nei når mor spurte om jeg hadde lyst til å være med på besøk.

Hjemme på Repstad fikk jeg hjelp av far. Han skar stav på saga og hadde muligheter til å lage flykropp av plank fra Buktebråtane. Landingshjulene ble møbelhjulene på mors gamle kommode som vi demonterte og spikret fast på den meterlange flykroppen i tre. «Velkommen om bord», og det ble å løpe langs veien med flyet etter seg i ei snor og så ved hjelp av fantasien «en tur opp i luften» før landing hundre meter lenger fremme. Slik sett var veien utenfor huset lang nok «til å kunne lande på».

Så kom annerledesdagen. Mor hadde fortalt om Signe Kimestad og Jan Cato Scott som bodde på Kjevik. Han var flymekaniker og militærmann. For en åtteåring fra Repstad en uforståelig og beundringsverdig tittel. Turen var ladet med forventning, og igjen var det ruta som skulle føre oss frem. Denne gangen forbi Justvik, så til Ålefjær og deretter helt frem til flyplassen, og jeg hadde søndagstøyet på meg. Jeg var blitt fortalt at jeg skulle bli med Scott inn i fly-hangaren. Jeg og Jan, og sammen spaserer vi over plassen mot den enormt store grønne hangarbygningen. Jeg elev i andre klasse på Lunde skole, og han militær og flymekaniker i blå uniform og blankpussa støvler.  

Den store hangarporten trekkes til side, og der, innenfor, et skinnende blankt syn av metall og vinger og flykropper påført maling i grønt og blått. Med store øyne iakttar jeg en fremmed og uforståelig verden. Alle flyene som står der på rekke og rad, og et hav av drømmer og tanker velter mot meg. Jeg bestemmer meg i det samme øyeblikk for hva jeg skal bli. Så åpner Scott døra til flykabinen. Den skråstilte Dakota-maskinen med halehjul, som mors møbelhjul, står foran oss med cockpiten rakende høyt til værs, og fremover mot denne tar vi oss oppover og innover i kabinen. Nesten som himmelen er nær når jeg i sekundene etter får lov av Scott å sette meg i kapteinsetet alene. Et utall instrumenter og et og annet håndtak å trekke i. Jeg strekker meg alt jeg kan for å kunne se ut, og klarer det. I fantasien er jeg pilot mot skyene blå, høyt der oppe, og jeg svarer ærlig når Jan spør meg hva jeg har lyst til å bli når jeg blir  voksen. Det var ikke valgets kval der og da, men en selvfølgelighet. Dette fly-eventyr-besøket ble en stor opplevelse, og jeg har aldri siden vært så nær pilotdrømmen.  

I stedet ble det titusenvis av kilometer i offentlig rutetransport, buss, og på mange måter et tilsvarende stort ansvar. Takk til mor og far for muligheten jeg fikk.    

 Fakta

Signe Kimestad er Søgne-jente og var gift med Jan Cato Scott, født 5. september 1930 i Oslo. Han var barnebarn til dikteren Gabriel Scott og tok etter krigen militær utdannelse i USA som «allround» flytekniker. Deretter avtjente han plikttjenesten som lærer og instruktør ved Luftforsvarets tekniske skole på Kjevik. Siden ble han ansatt i SAS, med tjenestested Fornebu. I 1960 reiste familien til St. Louis og deretter til Connecticut, hvor Signe fremdeles bor. I 1963 utdannet Scott seg til pilot og ble siden ansatt som flykaptein i American Airlines. Signe er i dag åttiåtte år og formidler stor historisk kunnskap, både skriftlig og muntlig. Noe av hennes tekst er å lese på FB gruppen: «Søgne før og nå».     

Del denne siden