50 år siden kull 15 HYSVT-billinjen startet sin militære  karriere

Litt fra 50-års jubileet i Bardufoss

Vi to fra Kristiansand gledet oss. Turen startet imidlertid litt hektisk ved at E-18 denne morgenen, torsdag 15. juni 2017 ble stengt ved sentrum og kødannelsen ble total. Vi måtte ta en vanskelig avgjørelse umiddelbart. Stampe videre i køa vi ikke visste resultatet av, eller velge en lang omkjøringsvei. Vi valgte det siste, og rakk flyet så vidt. Flymaskinen hadde svært god plass innover til Oslo denne morgenen. Altså var det mange som ikke rakk avgangen grunnet hendelsen.

Vi møter dere andre i Tromsø. Mønstrer så på hurtigruta og ankommer Skjervøy Hotell torsdag på kvelden. Der samles vi, og Hermod starter med å orientere forsamlingen om planene for kommende dager.

Han overleverer etter hvert ordet til sin bror, Per som forteller litt om Skjervøy. Per har i hele sitt voksne liv åndet for kystkultur og dennes historie. Han fikk for noen år siden Skjervøy kommunes kulturpris for sin innsats.  

Velkommen til Troms og til Skjervøy, sier Per. Skjervøy har vokst med årene og det er i dag omkring tre tusen mennesker i kommunen. Totusensekshundre bor her på Skjervøy. I 1662 kom det en danske, Christian Michelsen Heggelund og startet forretning på Skjervøy. På den tiden var det ikke mange fastboende, men kundegrunnlaget var beboere omkring på øyene. Han var nok en spesiell kar den Kristian, fordi han ble kaldt for Skjervøy-kongen.

Per forteller videre om Seppolas venner. En norsk slekt av kvæner, hvor smeden, Isak Lars Larsson Seppola kom til distriktet og hans etterslekt etablerte smier omkring. Man holder for tiden på med å få satt opp en statue av skjervøyingen som ved sitt virke har satt sitt preg på verden.

Lerøy fabrikker leverer i dag cirka 600 tonn med laks per dag. Fabrikken går i tre skift per døgn. Velstanden i kommunen er bra. Folk har arbeid og trives med det og er glad for det. Hadde det ikke vært for rumenerne som har kommet hit, så hadde det vært krise. Det var i utgangspunktet en rumener som kom hit og fikk etter hvert flere med seg. Det var en reportasje på NRK i april i år fra Skjervøy om disse. Rumenerne har vært med å besørge arbeidskraft nok til å sikre driften på fiskefabrikken.

Vil det si at det er åpenhet for å ta imot enda flere rumenere, ville noen vite? Dette bekrefter Per og tilføyer at det også legges til rette for bosted. Skjervøy har ellers hatt et lag med i andredivisjon fotball og spilte i samme serie som Lyn 2 i Oslo.

Fredag 16.juni

Vi reiser fra Skjervøy med buss på formiddagen på fylkesvei 866. Etter hvert kommer vi på høyde med Uløya og Uløybukta. Hermods fødested og oppvekstplass i Skjervøy kommune. På samme Uløya ligger handelsstedet og tettstedet Havnnes. (Hamnnes)

 Havnnes ligger på sydspissen av Uløya og ligger eventyrsk til. Vi er på vei til Furuflaten og Jan Baalsrud sin historie og sitt historiske minnested. Hermod forteller underveis. Han peker mot Uløya hvor altså det gamle handelsstedet Havnnes ligger. Havnnes eies av Holmboe Gjæver familien og hevder å være Norges eldste igangværende handelssted, fire tusen år gammelt. - Navnet Holmboe Giæver er to kjente navn over hele Norge, og her er et av hovedsetene deres, forteller Hermod. De fleste husene på Havnnes er fredet. Bygningene ble ikke brent under evakueringen høsten 1944. Dette i motsetning til alle andre hus på Uløya. Ved hjemkomsten i mai 1945 fant folk plakater med beskjed på tysk om at stedet ikke skulle brennes da stedet hadde kunstnerisk verdi. Om du vandrer mellom husene på Havnnes vil du legge merke til tre hus som danner en grense mellom inntun og uttun. Uttunet er rødmalt og inntunet er hvitmalt. Hvitmalingen var finest, men rødmalingen var billigst.

Steinalderfunn viser at det har vært bosetting her i cirka 6000 år. Det er funnet kniver, spydodder, økser og fiskesøkker som viser at Havnnes tidlig har vært fast boplass.

Det produseres tørrfisk og saltfisk slik det har vært gjort i mange år. I tillegg har stedet en liten, men koselig landhandel hvor man får kjøpt ferske aviser og nybakte brød. Her finnes utleie av hus og båter om man ønsker å koble av i historiske omgivelser omkranset av de vakre Lyngenfjellene. Stedet har gode muligheter for vandring, avkobling og rekreasjon.

På øya tilsammen bor det omkring førti mennesker i dag. I sin tid var Havnnes største gårdsbruk i Troms. Da bussen vår passerer stedet ligger tåka nedover fjellet og vi får ikke sett den egentlige «perla oppover i fjellheimen», men vi får anledning til å fotografere.

Etter hvert reiser vi over Lyngen med ferje og ankommer Lyngseidet og deretter Furuflaten. Der blir vi utover ettermiddagen. En komplett historisk begivenhet blir gitt i Furustua omkring Jan Baalsrud og hendelsene med han og hjelperne under krigen. Foreningen som ivaretar historien til Baalsrud har fått bevilget midler fra Troms Fylkeskommune, Forsvaret og fra lokale bedrifter. Vi blir henvist til å gå rundt for å se i Furustua og ta til oss minnene om Baalsrud. God mat serveres også. Fra samme Furuflaten kommer også den kjente skøyteløperen, Per Willy Guttormsen (Betong).

Giæver-gården vi passerte på vei mot Furuflaten er hjemmet til Ola O K Giæver jr. som for litt tid tilbake igangsatte flyselskapet FlyViking.

På Furuflaten er det satt av tre timer som skal vies Jan Baalsrud og hans historie. Vi blir der fra klokka ett til klokka seksten. Deretter kjører vi videre til Rundhaug gjestegård. Turen tar omkring to timer.

På Rundhaug får vi besøk av Vidkunn Haugli. Han er bygdehistoriker og forteller oss om gjestegården og noe av det som skjedde under krigen. Først kom norske myndigheter til stedet før de reiste vider til England. Deretter kom tyskerne og overtok plassen. Videre betrakter vi et bilde på veggen av feltmarskalk Montgomery som besøkte stedet i 1951. Mange kjente personer har altså vært og besøkt Rundhaug. 

Ellers forteller Hermod at stedet er mye brukt for lakseturister som kommer for å fiske i Målselv. Middagen her smakte fortreffelig. Bakt laks med potetsalat agurk og rømme. Nydelig eplekake med krem til dessert. Oppskrift fra en av rundhaugdamene. Senere på kvelden reiser vi videre til Bardufoss og Bardufosstun og sjekker inn der.

Lørdag 17. juni

Kvart over ti hentes vi med buss og transporteres ned til flystasjonen. Vi besøker 339 skvadronen, både på operativ og teknisk avdeling. Vi ser den nybygde hangaren der og blir orientert av personell ved skvadronen. Etter dette besøket drar vi bort til Bardufoss fellesverksted, et verksted som betjener bakkeutstyr og kjøretøy for både for Hæren og Luftforsvaret. I en time får vi informasjon gitt av befal ved avdelingen. Etter dette er det lunchtid og bespisning på Istindportalen. Et velferdsbygg, men som også fungerer som kulturhus for hele bygda. Cirka klokka to drar vi tilbake til Bardufosstun og har fri til klokka seks på ettermiddagen, da festlighetene skal begynne.

Øvingsstaben/Festkomiteen har bestått av Hermod, Jon, Bjørn Magne og Håkon.

Så fester vi – spiser god mat og nyter drikken – lytter til gode historier og deler av livets erfaring.

Vi feirer at det er 50 år siden kull 15 HYSVT/Billinjen startet sin militære karriere som befal i 1967.

Søndag 18. juni

Kirsten og Hermod ønsker velkommen til deres hytte i Målselv for de som har anledning. Vi skiller lag og reiser hjem, hver til sitt.

Påminnelse - beskrevet

Hei gode venner! På vår jubileumsmiddag var en viktig post på programmet - valg av ny øvingsstab.

Herrene Frode Drabløs, Atle Lien, Kjell-Jan Olsen og Lars Berg ble valgt med akklamasjon.

Frode Drabløs kaller inn til første kontakt- Regner med herrene går til oppgaven med liv og lyst.

Med vennlig hilsen

Øvingsstaben HYSVT 2017

Jon Trædal

Festtale

Kjære jubilanter, befalingsmenn, krigsmenn, sivilister, pensjonister, mine damer og herrer! Gratulerer med 50-årsdagen alle sammen!

Etter noen flotte dager sammen her i nord, er vi nå samlet til festmiddag for å markere og feire hverandre på Bardufosstun.

Det er ingen selvfølgelighet, og det er vemodig og tenke på. Stigtrinnet vi stod samlet på til å begynne med er ikke det samme trinnet lenger. Vi har gjennom årene klatret oppover på stigen, og vi nærmer oss alle sammen det øverste trinnet. Dessverre har fem av våre venner gått bort og med det er livets realiteter klart i vår bevissthet. Enkelte elever fra kull femten har av forskjellige grunner heller ikke kunne møte på samlingen denne gangen, men noen har sendt sine hilsener til oss.  

Sammen startet vi alle på Helgelandsmoen. Vi var valgt ut blant mange. Vi var heldige og vi var dyktige. Sammen fikk vi anledning til å ta vår utdannelse der i Hønefoss, ved Hærens yrkesskoler for våpenteknisk befal, bilmekanikerlinjen. Ved HVKSØ, Hærens våpentekniske korps, skole- og øvingsavdeling dannet vi grunnlaget for veien videre i livet. Vi ble etter hvert befalingsmenn med teknisk- og administrativ innsikt.

Det var ingen selvfølge. Vi kom alle fra forskjellige hjem, med forskjellige muligheter. Mange av oss fra et hjem der det ikke var noen selvfølge å ha råd til å gå på skole. Økonomien kunne være ganske tilpasset. Eksempelvis var det når mine foreldre fikk oppgjør for stavlasten eller tømmerlasten at de kunne reise ned til den gang Handelslaget, der mine foreldre hadde kritet på matvarene, utsatt betalingen til oppgjøret kom. Det var altså ingen konto det stadig vekk var penger på. Slik var realitetene den gang.

Så kom altså muligheten til å gå på en gratis militær skole, få en sivil og militær utdanning og attpåtil litt dagslønn. Dere vet alle hva som skjedde. Vi hadde altså mottatt innkalling til opptaksprøve henholdsvis sommeren 1963 og 1964, og der stod det å lese i min innkalling som hadde gått første skoleåret sivilt i Kristiansand:

Forsvarets rekrutterings- og opplysningstjeneste - Akershus festning. Rekrutteringsavdelingen.

Innkalling til opptaksprøver for Hærens yrkesskoler på Setnesmoen.

1.

De innkalles herved til opptaksprøver for Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal (HYSVT)- billinjen og våpenlinjen. De bes møte på Setnesmoen ved Åndalsnes fredag 17. juli 1964, eller lørdag 18. juli 1964 i løpet av dagen.

2.

Ved fremmøte må De ha med: Spisebestikk, toalettsaker, håndkle, et skift undertøy, og et par ekstra strømper, samt mat for en dag. De må være renvasket på kroppen.

B.M. Andresen - Avd. sjef /FRO

Så begynte vi på skolen. Vi stod på og skulle bli til noe som skulle danne grunnlag for fremtiden. Det var læring og utfordringer som til sammen skapte fagfolk – et ettertraktet mannskap, fordelt over det ganske land etter hvert, med besittelse av høy kompetanse og ordentlighet på menyen. Et ettertraktet personell, militært som sivilt.

Ironisk nok – i skolegangen kunne jeg som Søgne-gutt henvise til å ha bygd Willys Jeep på 6 minutter. Dette på Hærens uke i Bergen. Så stod altså å lese i min hjem-avis fra 15. september 1966. Les artikkelen og vis bildet.

Vi fullførte eksamen etter 4 års skolegang, og en stor begivenhet ventet. Avslutningsfesten, som skulle markere fullført utdannelse. Vi skulle motta heder og ære, motta våre vitnemål og fagbrev. En høytidssamling og fest den 13. juli 1967 - hvor mange også hadde noen av sine pårørende tilstede.

EKSAMENSFEST – HYSVT – Torsdag 13. juli 1967 kl. 13:30

Tilstede, i tillegg til oss elevene med eventuelle pårørende var: Generalfeltøymester i Hæren, oberst Martin Mølsæter – Skolesjef HYSVT, major Arnfinn Munkeby – Skolesjef bilmekanikerlinjen, kaptein Uglestad – Skolesjef våpensmedlinjen, kaptein Strøm – Skolesjef børsemakerlinjen, kaptein Kilde – Idrettsoffiser, kaptein Skotnes, feltprest oberst Finn Guttormsen. Kirke- og undervisningsdepartementet representerte ved konsulent Arne Nordby. Likedan musikkinnslag ved Kai Angel Næsteby`s trio. Denne kjent norsk fiolinist, kammermusiker og kapellmester.

Programmet for festen vises forsamlingen. Som den gang i 1967, synger jubileumsdeltakerne et vers av Norges «nasjonalsalme». Av Elias Blix, skrevet i 1891.

Alle stemmer i:

Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma. Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma. Lat folket som brøder saman bu, om kristne det kan seg søma.

Videre en enkel gjennomgang av noe av programmets innhold.

Videre:

Så et par dager senere er det å lese i min regionavis hjemme i Kristiansand: (Vis bildet og les underskriften) Sitat: «Etter fire års utdannelse ved Hærens yrkesskoler for våpenteknisk befal, fikk nylig 50 elever sine avgangsvitnesbyrd, samt sivilt fagbrev utdelt av Generalfeltøymesteren i Hæren, oberst Martin Mølsæter. De 50 elevene som kommer fra hele landet vil med en gang gå inn i en treårs periode som vernepliktige sersjanter. Skolens sjef sa at elevene holdt det samme gode nivå som før ved skolen, men man kunne notere flere topp-resultater enn tidligere.» Sitat slutt.

Så dro vi alle hver til vårt. Veiene skiltes. Vi dro til nord – syd – øst og vest. Skolen og den tida ble historie. Vi tjenestegjorde på forskjellige steder omkring i landet, med forskjellig innhold. Noen av oss tok enda mer utdannelse i forsvaret. Andre fullførte plikttjenesten og startet opp i det sivile liv.

Tiden gikk og plutselig er det noen av oss som har truffet på hverandre igjen, men i tradisjonen er det de jevnlige «Repetisjonsøvelsene» våre over år som har vært samlende og skapt et varig fellesskap og vennskap. Mange takk til dere som har vært pådrivere gjennom årene for at det har vært mulig å få dette til.

Ordtak: Fremtiden bygger ikke seg selv, det er fortiden som bygger fremtiden, og vi her i salen er fremtidens fortid.

Kjære jubilanter, befalingsmenn, krigsmenn, sivilister, pensjonister, mine damer og herrer! Avslutningsvis ber jeg om at alle som kan reiser seg for å utbringe en skål for oss selv og for fremtiden … Skååååål …

Tusen takk for oppmerksomhet, kjennskap og vennskap!

Håkon Repstad sr.

Del denne siden