Jeg var med på noe stort den sommeren, og det er nøyaktig seksti år siden. John F Kennedy startet for alvor kampen om å bli USAs`neste president. Jeg hadde to år tidligere opplevd å høre om dødsfallet til kong Haakon VII, og to år før der igjen hørt om Torgersen-forsvinningen i Holum, kriminalsaken som tok mye plass i nyhetene. Bladet Kriminal Journalen var fortsatt i handelen, mens det var på Kaffistova eller på Den flytende kafeen på Lunde vi tenåringene gikk til for å spille musikk på jukeboksene. På Skjærebakken, langs med Sørlandske hovedvei, var fortsatt et oversiktlig sted for å notere bilnummer i den gule notisboka, mens TV-sendinger var ukjent underholdning for de fleste.
Av Håkon Repstad sr.
Jeg hadde vært sammen med far i ærend til lensmannen et par ganger. Han hadde håndhilst på far da vi kom, men hadde også tatt meg i handa, og det føltes stort. Sokneprest Olav Gautestad hadde mor en del med å gjøre, så ved en anledning fikk jeg hilse på han også. Dermed vokste autoritetsrespekten og det kjentes. Ved tildeling av navn ved dåpen, var til og med kongens navn blitt mitt.
Mor var medlem av Bondepartiet som skiftet navn til Senterpartiet det året, og i avisen Agder Tidend kunne vi lese siste nytt. Verdensdelen Amerika føltes langt borte, så da en mørkhudet gutt derfra kom til Repstad på ferie, ble det spenning på nært hold. Han besøkte Ingeborg og Gunnar og var litt eldre enn meg selv. Det gikk også andre rykter. Enda en amerikaner skulle komme til Søgne, men for å gifte seg. Avisen skrev om Steven Rockefeller som skulle være sønn av en mangemillionær, hvis navn var Nelson Rockefeller og guvernør i New York. Jenta Steven ville ha, hadde vært au pair i familien der borte, og de var blitt forelska. Hun var datter av en fiskehandler i Søgne. Jeg visste godt hva forelskelse var, jeg hadde selv vært det, så da mor fortalte om det store bryllupet forstod jeg godt at det var mulig.
Bryllupet skulle finne sted i Søgne hovedkirke lørdag 22. august 1959, og det ville bli en sosietetsbegivenhet av dimensjoner. Guvernøren, faren til brudgommen og mangemillionæren Nelson Rockefeller skulle også komme. Man kunne regne med at hundrevis av journalister ville være tilstede i Søgne-bygda for å skrive om begivenheten.
Bruden, Anne-Marie var så vakker. Steven Rockefeller hadde funnet ei norsk prinsesse og foreldrene hennes bodde på Lohne, stod skrevet i avisene. Det viktigste for meg ville allikevel bli å få et glimt av guvernøren som også skulle besøke Lohne dagen før bryllupet.
Sykkelturen fra Repstad til Lohne var nøyaktig 5.5 kilometer, og jeg var tidlig ute den fredagen. Det var mange andre som også etter hvert tok oppstilling langs den smale veien opp bakken til huset der foreldrene til Anne-Marie bodde. Det ville bli en spasertur på femti seksti meter for millionæren, og jeg var uhyre spent.
Og Nelson Rockefeller kom, og i kjølevannet mengder av mediefolk og andre nysgjerrige. Jeg så mangemillionæren stige ut av bilen, for så å starte spaserturen opp bakken mot huset. Jeg – så vidt fylt fjorten, og med stor autoritetsrespekt, ser han nærmer seg. Han smiler og hilser. Han tar noen få i handa. Så står jeg der, ansikt til ansikt med mangemillionæren, med guvernøren og siden visepresidenten. Vi møter blikket til hverandre et øyeblikk og han strekker hånden sin mot min.
-Nice to meet you!
Slik uttrykte mangemillionæren Nelson Rockefeller seg til meg.
Himmelfallen sykler jeg tilbake til Repstad. Jeg overdrev ikke da jeg fortalte mor og far:
-Guvernøren, mangemillionæren, Nelson Rockefeller – han håndhilste på meg!
Med vennlig hilsen
Håkon Repstad sr.