Vi vil ditt beste
Jeg har hørt mange ganger gjennom livet at kunden alltid har rett. Sjefen min sa det slik. Han kunne minne oss ansatte om den frasen i ny og ne. Og det er klart; jeg ønsket at vedkommende kunde skulle bli fornøyd med arbeidet jeg utførte. Kunden skulle være en unik person og ikke en i mengden. Slik fungerer samspillet i sin alminnelighet.
Av Håkon Repstad sr.
Et arbeidsstykke skal sikres med kvalitet og prisen bli som lovet. Er ikke kunden fornøyd, ja, da må man bare beklage og arbeidet gjøres om eller rettes tilfredsstillende. Det forventes. Slik sett har kunden alltid rett.
Så også i min nåværende bransje. Bussene går i øst og vest, til nord og syd og passerer hundrevis av holdeplasser. Det er tusenvis av passasjerer som hver dag skal til ønskede destinasjoner - transportert av flere hundre forskjellige sjåfører. Disse turene kjøres i folks travelhet og passasjerene skal oppleve å bli fornøyd på sin valgte tur. Blir de ikke det, da er det sannsynlig at en eller annen ikke har gjort jobben godt nok. Og om vedkommende kunde klager; ja, så har jo kunden alltid rett.
Utfordringene står i kø, og vi måles opp og ned i mente. Vi kjører på kryss og tvers, til høyre og venstre - ingen dager er like. Forsinkelser finner sted og anleggsarbeid er ingen sjeldenenhet. Rutetabellen viser kunden tidligste tidspunkt for passering, og lite skal til før ankomsten er forskjøvet. Dermed lar kanskje kunden sin frustrasjonen gå utover sjåføren med et skarpt blikk og en lite vennlig retorisk irettesettelse.
-Du er for sen, sjåfør!
Kunden kjenner jo ikke bakgrunnen for at vi er sent i rute og forsinkelsen påpekes, og kunden har jo rett.
Så går turen til Vennesla en ettermiddag, i mørke og i nedbør, med skarpe lys i møte, via svinger, rundkjøringer, brospenn og mengder av holdeplasser. Kundene er på hjemvei. Noen slitne, andre døsige, noen velger stillhet, mens andre lar skravla gå. De som velger en blund på øyet kan allikevel følge med, fordi den elektroniske damestemmen kontinuerlig orienterer om neste busstopp.
Jeg svinger til høyre, kjører ut av rundkjøringen og fortsetter tre hundre meter til neste. Så … med høy og tydelig stemme, langt bakfra i bussen, roper en passasjer ut sin frustrasjon til meg:
-Du kjører feil, sjåfør!
Jeg kvekker til i sjåførstolen. I brøkdelen av et sekund opplever jeg å ha gjort feil, tar meg i å kanskje ha sittet i andre tanker og blendes umiddelbart av dårlig selvfølelse. Men så … i neste øyeblikk å oppfatte at jeg ikke har gjort noe galt – jeg har kjørt rett. I farten der og da blir det vanskelig å svare den velmenende strenge kunden, som mest sannsynlig selv har sittet fordypet i sine tanker.
Via sjåførspeilet møtes blikket vårt et kort øyeblikk. Vedkommende har innsett tabben. Et gjensidig smil redder situasjonen. Vi skiller lag etter hvert og ønsker hverandre en fin ettermiddag.
Til ettertanke: Har kunden alltid rett? Takk for turen!