Den hemmelige premien

Å bli anmodet om å holde tett, er en ting, men beskjeden: Ikke fortell det til de andre, oppfatter jeg mer forpliktende. Når sant skal sies har jeg klart å tie i nesten femti år, men erkjenner nå at jeg er i ferd med å sprekke.

Av Håkon Reptad sr.

En kombinert yrkes- og befalsutdannelse lå foran meg – det om jeg bestod opptaksprøven. Det gjorde jeg, og fikk etter hvert fagbrev som motor og- understellreparatør. Samtidig sluttførte jeg plikttjenesten i Hærens våpentekniske korps, til sammen seks år, og med det var grunnlaget lagt for fremtiden.

I løpet av tjenesten hadde særlig bilelektrofaget interessert meg. Det var læreren min på skolen, Helge, jeg hadde som forbilde. Jeg ønsket å bli like flink. Neste trinn måtte bli ansettelse på et sivilt verksted, aller helst et bilelektrisk – og det ble det. Mulighetene lå nå til rette for fagbrev, som autoelektriker.

Jeg pugget regler, tegnet koblingsskjemaer, overhalte dynamoer og startere. Ble flink i forståelsen av elektroner og nøytroner og benyttet scoopet til å avsløre feil i tenningsanlegget. Båtmagneter ble overhalt i fleng og jeg koplet ekstra-lys og tilhengerfester i mengder. I tillegg ble forgasseroverhaling mitt ansvar. Jeg regnet meg som spesialist.

Tiden kom for å gå opp til fagprøve som autoelektriker. Det var stas. Jeg ringte Helge og fortalte. Forøvrig var det naturlig å diskutere tekniske problemer med kollegene på jobben. En fin gjeng og fagområdet interesserte oss alle.

Så kom dagen hvor Robert Bosch Norge A/S utlyser fagkunnskapskonkurransen, BOSCH-EKSPERT. En ærestittel bygd på kunnskap i faget. Teoretiske spørsmål med forskjellig vanskelighetsgrad. En konkurranse der jeg også melder meg på.

Oppgaven blir besvart og noen av spørsmålene løst på arbeidsplassen, andre hjemme på fritiden. Yrkesstolt leverer jeg besvarelsen. Så etter noe tid kommer resultatet. Jeg åpner den store brune konvolutten, med logo Robert Bosch Norge A/S, og trekker frem en gullfarget diplom, signert direktøren. Navnet mitt uthevet: Håkon Repstad har i fagkunnskapskonkurransen, «Vi vet hvordan», oppnådd ærestittelen «BOSCH-EKSPERT». Ved sin fagkunnskap styrker han Bosch-organisasjonen. Oslo 24.10.1974.

En blanding av lykke og stolthet melder seg umiddelbart. Tittelen, er lønn for strevet. Og samme dag blir jeg innkalt på kontoret til disponenten. Han lukker døra bak seg og ber meg ta plass ved pulten.   – Gratulerer, Repstad, sier han og ser like mot meg. – Du har vunnet konkurransen vår og du er tildelt ærestittelen, Bosch-ekspert. En slik innsats betyr mye for oss. Umiddelbart inntar jeg grunnstilling.    – Det følger også med en premie. Se her! Disponenten løfter frem en stor kartong. Utenpå vises bilde av ei gryte, en bolle og ei dame som smiler, som forteller at brødbaksten går som en lek.  – En slik kjøkkenmaskin er det du har vunnet, Repstad. Gratulerer! Så overleverer han meg premien. – Men Repstad…, fortsetter disponenten. – Vær så snill, ikke fortell noe om dette til de andre.

Del denne siden