Hustru til "odel og eie"

 «Vil du elske og ære henne og bli trofast hos henne i gode og onde dager inntil døden skiller dere ad?» 

 Av Håkon Repstad

 Spørsmålet stilles høytidelig, verdig og klart, det kunne ikke misforstås. Sokneprest Olav Gautestad ser meg dypt inn i øynene og jeg skjelver, ikke for selve spørsmålet, men for alle gjestene som er der og ser på. Jeg hadde så vidt unngått søknaden til Kongen om lov til å gifte meg, og vi hadde ventet lenge nok. Fri aldersgrense, tjue år gammel, og så kom dagen. Den vakre juni-måneden for femti år siden, for oss to, gjestene og skuelystne, alle samlet i Søgne gamle kirke. Og det ble bryllupsfest – gaver og taler. Det var onkler og tanter, unge og eldre og vi var i selskapets sentrum.

Tanken om å kvalitetssikre et evig samhold var ikke tema. Det var en selvfølge. Glatte gifteringer og den tilsendte Bryllupsboken, hvor man i den kunne lese om hvordan bruden kunne og burde stelle seg for å sikre et problemfritt og livsvarig samhold. Man kunne i ro og mak lese seg til hvordan forbli lykkelig alle sine dager. Telegrammene ble lest, vi betraktet gavene og alvorstunge selvdiktede sanger ble sunget. Det ble natt med påfølgende morgengave - til henne.

Hvetebrødsdagene hadde startet, de varte ved og sammen fortsatte man å lese i Bryllupsboken. Spesielt vektlagt ble avsnittet:

«Hold fast på Ham»

«Når hvetebrødsdagene er over og den grå hverdagen melder seg med alle sine bekymringer, da er det kvinnen skal vise at hun ikke oppgir kampen for å bevare sitt gode utseende. Alt for ofte ser man unge kvinner, som etter ganske få års ekteskap, bare lar det stå til, møter mannen ved frokostbordet med papiljotter i håret, fettet hud, upussede tenner, med utgåtte tøfler og en halvsnusket badekåpe.

Nei, gjør ikke det, et godt råd til alle nygifte, for husk – det inntrykket mannen forlater hjemmet med om morgenen, det følger han hele dagen. Og kanskje møter han på arbeidsstedet sitt unge, fikse og velkledde kontordamer, som mer enn gjerne vil innlede en flirt. Og det er så lett å trekke sammenligninger – rent ubevisst.

Det er ikke så meget som kreves for å holde seg i form, og stadig være den velpleide kvinnen som Deres mann forelsket seg i og giftet seg med.

Møt ikke Deres mann når han kommer hjem med curlers og klemmer i håret. Ta heller ikke imot ham i en flekket formiddagskjole eller skittent forkle, heller ikke med nylonstrømper, hvor maskene løper i lange striper. Bruk bare ti minutter før han kommer hjem til å gjøre Dem pen.

Ta på en pen kjole og et rent forkle, litt pudder i ansiktet så det ikke skinner og et strøk med leppestiften, så er De klar til å ta imot ham, frisk og opplagt når han kommer inn av døren. De kan være sikker på at det setter humøret hans adskillige grader i været, når De møter ham på den måten.

Apropos å la sitt legeme forfalle. Hvis ikke sykdom spiller inn, er det faktisk ingen unnskyldning for å bli tykk. Skulle det tross alt være vanskelig å holde vekten nede, så bruk fem minutter etter at familien har forlatt huset til å gjøre noen praktiske øvelser, som tar bort de overflødige kilo, enten de nå har satt seg over hoftene, på leggene eller andre steder. Det er da en god tanke at Deres mann, selv når De er litt opp i årene, kan ta omkring Dem like lett som den dagen dere ble gift – ikke sant? Tror De ikke også selv at det vil være en stor tilfredsstillelse for Dem, om De etter et langt livs ekteskap kan se tilbake på tiden som har gått og kunne si: Jeg har gjort mitt beste for stadig å virke tiltrekkende på min mann.

Og så til sist: Hjertelig til lykke nå og i mange år fremover. Og husk – vis Dem alltid fra Deres mest velpleide og sjarmerende side».

Så gikk da årene og teksten i Bryllupsboken etter hvert glemt. Man forsto at et evig samhold måtte bli et ansvar for begge parter. Altså ikke et ansvar for bare henne – men også for han. Dette om det skulle være mulig å «holde fast på Henne». 

Del denne siden