Yte så nyte

Pipetobakk, skråtobakk og snus. Han koste seg i avhengigheten. Ved frokostbordet, i stua, på soveværelset eller på jaktturene. Der smattet far høylytt på pipa mens spytteklysene havnet i mosen. Var Isak på hjemmebesøk sugde de i kor, og røyken la seg som et skydekke under bjelkelaget, mens mye rart ble sagt. Var kaffen i koppen gloheit, ble noe hellet i underskåla, og derfra supt videre sammen med hosting og harking. Piperenseren var hele tiden i bruk når tjæra surklet i munnstykket og gløden i pipehodet manglet. Dampingen fortsatte med utblåsning fra høyre eller venstre munnvik, eller med samla lepper og så støtvis ut og rett frem. Kunststykket la jeg meg på minnet og beundret. I vedkassa, nær kakkelovnen, havnet det sorte klissete piperensere til neste vedfang.

Av Håkon Repstad Sr.

Og slik gikk måneder og år, og for meg med lek og sport i skjønn forening. En sunn kropp i et sundt legeme, og etter hvert en stolt holdning sammen med tjuepakningen i brystlomma på flanellskjorta med innsving i livet. Det passet seg. Selvfølelsen steg. Godlukt i håret, deodorant under armene, ei salig blanding av sneiper og aske med prøving og feiling. Og hosten kom, spytteklysene også, og det var barskt å være bondesønn blant unge i byen. Også som orienteringsløper sammen med Jan Ivar. En kunne godt unne seg en røyk og allikevel være i god form. Og det var jeg. Asbjørnsens Tobaksfabrik A/S støttet utsagnet.

Giftemål og barn, bilturer innenlands og utenlands. Med glipe i sidevinduet og sug utenfra, svant røyk og aske samme vei, mens tiden arbeidet for mindre aksept. Men i flymaskinen til Oslo var det lov å nyte. Så da så.

Med tiden voksen nok. Kunnskapen bedre og synet på røykere i endring. Forbud under utvikling og tyggegummi med nikotin til helse og mestring. Bedre kondis og en snillere nedtrapping. Røykeloven og Dagfinn Høybråten satte «skapet» på plass, men måtte tåle truslene, akseptere skjellsordene og vente på bedre tider. Drapstrusler og politieskorte ble til unnskyldning, samtidig som folket så smått lærte seg å leve etter ny lov. Det ble fokus på blodtrykk, fett og vitaminer, mye vann og fem om dagen. Så også for meg.

Så kan man lure … det sies at summen av lastene er konstant. Tja! Kan nå det stemme?

Vennlig hilsen

Håkon Repstad Sr.