Den første fra Sørlandet
Ole ringer. – Hei, Håkon! Husker du Ole Tom Nord? – Ja, det gjør jeg. Han er jo en del eldre enn meg, men husker han godt fra hoppbakken. Han ble norsk mester i sin tid, vet jeg. – Blir du med meg til Øyslebø tirsdag, fortsetter Ole. – Det skal være Ole Tom Nord kveld i Marnar aula. Ole Tom har donert premiesamlingen sin til idrettslaget og kommunen ønsker å markere og takke han for idrettsprestasjonene og donasjonen. Det var i 1960 han ble norsk mester i spesielt hopprenn og kvalifiserte seg samtidig til å representere Norge i olympiaden i Squaw Valley samme året. – Ja, jeg blir med, selvsagt. Gleder meg.
Ole viser meg annonsen i det vi møtes på Lunde kvelden etter. En liten trykksak som må ha vært det lille frøet som fikk til noe stort. Et minnerikt kulturtreff, en markering med hundrevis av interesserte til stede. Det ble en proppfull sal, med hedersgjesten på fremste rad, sammen med sine nærmeste.
Av Håkon Repstad Sr
Et filmlerret dekket veggen. Alle tok del i tekstene, bildene, filmene og historien. Hopp-prestasjonene hans ble formidlet og inntrykket var sterkt. Det var fra den gangs skiteknologi, stil og tilrettelegging. Bilder fra hoppbakken i Tinnheia, Storheia, Holmenkollen og mange andre bakker historien favner. Vi tok del i Ole Toms’ prestasjoner fra den gryende start, som i hoppbakken nær hjemstedet hans, på Øyslebø. En bekreftelse på at all begynnelse er vanskelig, men også at øvelse gjør mester. Og hedersmannen Ole Tom ble mester. Klappsalvene ble hyppige og tydelige, det ble ovasjoner fra bortimot tusen hender. Sterkt å oppleve. Ole Tom Nord fra Norge og Øyslebø, født i 1940. Yrkeskarriere og bopel ble i Ål kommune. Vi opplevde noe stort den kvelden i Øyslebø. Noe nært og minnerikt. Bragder fra inn og utland. Fortellingene fra arrangørene var sterke, en gjennomført perfekt kveld med folk som evnet å få frem karrieren og historien til Ole Tom. Sterkest av alt, og da rant tårene, var da møteleder introduserte Ole Toms bror. Han bor i USA med sin familie, og ønsket å sende hilsen hjem. Vi satt alle med blikkene festet mot lerretet og ventet i spenning. Vi ønsket å se familien fra USA. Se de vinke og hilse hjem til sine kjære. Så. I stedet for en elektronisk hilsen via lerretet åpner dørene til aulaen seg, og inn kommer familien til Ole Tom, lys levende. Bror, kone, barn og barnebarn. Et levende bilde i aulaen som fyltes med følelser, tårer og kunnskapen om et levd liv. Det tre timers lange tidsbilde fra Ole Tom Nords liv, gikk så fort. Alle satt vi som på pinner, lyttet og så. Mange innslag med heder og ære.
Jeg avslutter fortellingen med litt om treningskameraten til Ole Tom, Odd Jørgensen. Han er også opprinnelig fra Øyslebø, men året yngre. Evnerike Odd Jørgensen, som med sine streker, tegninger og fortellinger bidro til stasen omkring Ole Tom Nord, denne kvelden. Premiesamlingen er nemlig tilført en skihopper i trefigur, en gave fra Odd, som forteller:
– Det hendte jo at skihoppere falt i skibakken. Jeg vokste opp på Skjævesland, nær Ole Toms hjemsted, men flytta etter hvert til Froland og derfra har jeg ei kort hopp-fortelling. Det hadde seg slik at en som hette Knut skulle delta i det lokale hopprennet i Osedalen. Så var det kona hans som bodde lenger oppe i grenda. Tida gikk og kona til han Knut kunne ikke forstå at Knut ikke kom hjem. Så hun ringte til ei venninne der nede i Osedalen og fortalte at mannen enda ikke var kommet hjem. – Du, det skal jeg fortelle deg, svarer hun. – Knut ligger på sykehuset, du. – Å, ligger han på sykehuset. Da må jeg ringe dit. Så ringer hun Arendal sykehus og får tak i Knut. – Knut, hvorfor kommer du ikke hjem, spør hun. – Nei du skjønner det at jeg har brukket begge bena. – Jammen, hvordan i all verden klarte du å få det til? – Jo, du skjønner … det var to omganger.
Det ble mange klappsalver i aulaen denne kvelden. Ordfører Alf Erik Andersen bidro med fine ord i sin tale til Ole Tom Nord. Med sitt nærvær sto ordføreren for noe av høytideligheten ved sin avduking av premiesamlingen Ole Tom Nord har donert til Marnardal IL.
Takk for en fantastisk kveld.
Vennlig hilsen
Håkon Repstad Sr