Spenningens kollaps

Vi sitter der på «Haugen», høyden like bak huset i Vollan, mitt barndomshjem, og det er tørt i gresset. Oversikten nordover mot Heias-broa og sletta langs Mevannet er god. Mye skal til for å bli overrasket av noen, fra den kanten. Likedan den motsatte veien, mot syd. Der skimtes så vidt taket på huset til mor og far, og sjansen for å overrumples er liten. Vi hadde kun en halv time til rådighet. I løpet av den tiden skal vi lese igjennom noe av teksten i siste utgave, og samtidig studere de beste bildene. Kameraten min er gårdsgutt på en av nabogårdene.

Av Håkon Repstad sr.

Jeg hadde tatt bussen til byen. Der hadde jeg gått i kiosken på torvet og kjøpt bladet. Ekspeditøren, i mine øyne ei gammel dame, hadde rullet det sammen og pakket det inn i et grått papir med strikk rundt. Tilbake på Repstad var det så å løpe opp til Nepetrøet og gjemme rullen under en steinheller, like i kanten av fars jorde. Deretter var det å glede seg til neste dag, og spenningen og forventningen fulgte med natten igjennom. Vi skulle sammen åpne pakken klokka halv tolv.  

Dagen og timen er kommet. Forut for avtalen halv tolv, hadde jeg hentet pakken med strikk rundt. Sammen setter vi oss til rette der på «Haugen», og vi er helt alene. Vi to unge guttene på søken etter å studere jenter på nært hold. Skulder ved skulder sitter vi med ryggen vendt mot huset vårt, og med pakken tett inntil brystet. Vi har spleiset på utgiftene, og sammen fjerner vi strikken til felles eierskap, og med forventningsfulle store øyne holder vi begge fast i et glanset papirblad med ubeskrivelige vakre bilder. Og vi blar oss bakover, fra side til side, og enda lenger bakover. Paralysert av elegansen, av huden og det lange lyse håret nedover skuldrene. Nakne lange ben, og ei jente ikledd kun ei truse og uten bh. De sterkeste inntrykkene finner vi på side tjueåtte. Der er spørsmål og svar, og der avsløres alt. Også her den samme modellen, men uten truser. En guttedrøms opplevelse, og et bilde som er det flaueste som kan vises. Oppslukt av inntrykkene, og av spenningen, er vi begge i en nesten uoppnåelig transe. Vi oppslukes av verden og mulighetene. Da rykkes vi brutalt ut av fellesskapet. Cocktail-bladet nappes ut av hendene våre, og bak oss der står mor. Hun har kommet bakveien og overrasket oss. Hun har skjønt at vi har hatt noe på gang, og vi er avslørt. Nå er det straffen som gjenstår, og hva som måtte komme, men først etter rådslagning med far. Rådslagningen fastslo at straffeutmålingen ble ei hel uke. Forbud mot å gå i garden og leke med de andre, og gjeldene med øyeblikkelig virkning. Straffen måtte komme.     

Del denne siden